Det var under et foredrag på Konkursrådets seminar på Lillehammer at Joly pekte på det hun mener er en svakhet i det norske systemet for finansiering av bobehandlingen. Etter fradrag for faste utgifter har en bostyrer ofte ikke mer en 13.000 kroner til disposisjon når han skal kartlegge situasjonen i foretaket som er konkurs. – At en bostyrer skal levere et fullverdig arbeid med så lite ressurser til disposisjon faller på sin egen urimelighet, legger hun til. Joly er i dag ansatt som spesialrådgiver i Justisdepartementet, og jobber med spørsmål i tilknytning til økonomisk kriminalitet. I foredraget trakk Joly parallellen til det tilsvarende franske system for bobehandling. I Frankrike er det ansett for å være en sentral statlig oppgave å sørge for at bostyrerne har nok økonomiske ressurser. Gjennom en tilnærmet ubegrenset tilgang på ressurser sørges det for at bostyrerne kan innhente tilstrekkelig regnskaps- og revisjonsstøtte. På denne måten gis de gode muligheter til å kartlegge hva som har foregått i selskapet. Joly fulgte opp uttalelsene med å peke på at manglende ressurser til bobehandling medfører reduserte muligheter til å komme økonomiske misligheter til livs. - Overfladisk bobehandling representerer også en trussel mot samfunnets behov for å forfølge økonomisk kriminalitet, herunder konkurskriminalitet, avslutter hun.