Innlegget er skrevet av våre medlemmer statsautorisert revisor Liv Ørbeck (bildet) og advokat Knut Ro. Før boet er tilført likvider vil bobestyreren ofte legge ut for boets nødvendige kostnader. Etter endringene i mval § 13 gjeldende fra 01.07.01, skal bobestyreren fakturere salæret med påslag av mva. Etter mval § 18 første ledd, nr 1 beregnes det også mva av ”alle omkostninger ved oppfyllelsen av avtalen , herunder omkostninger til emballasje, forsendelse, forsikring o.l. som går inn i vederlaget eller som det kreves særskilt betaling for.”. Dette innebære at utgifter som bobestyreren selv har for å ”oppfylle avtalen”, dvs. for å utføre oppdraget som bobestyrer, skal faktureres med tillegg av mva. Etter Konkursrådets syn må man skille mellom rene utlegg for boet og utlegg som bobestyrer har som et ledd i uføringen av sine oppgaver. Skattedirektoratet har uttalt at inkassobyråer skal viderefakturere rettsgebyrer eller lignende uten tillegg av merverdiavgift, jf informasjon fra Skattedirektoratet om merverdiavgiftsbehandlingen av inkassotjenester av 29.06.01, 3. siste avsnitt: ”Dersom inkassator legger ut rettsgebyr e.l. på vegne av fordringshaver, skal det ikke beregnes avgift på dette. Slike utlegg anses ikke som del av den avgiftspliktige omsetningen, og skal derfor ikke tas med i beregningsgrunnlaget.” Dette må følgelig gjelde alle offentlige gebyrer, bankgebyrer og dekning av utgifter for boet, slik som husleie, forsikring av eiendeler, utlegg for frakt ol. Ingen slike utlegg kan karakteriseres som ”omkostninger ved oppfyllelse av avtalen.” Utlegg til transport av bobestyrer må nok sies å være ”omkostninger ved oppfyllelse av avtalen”. Dette innbærer at utlegg til drosjer, flybilletter og lignende, må viderefaktureres med mva, dersom bobestyrer legger ut beløpet. Den forsikring som bobestyrer og bostyret plikter å tegne, kommer i en mellomstilling. På den ene siden kan man si at dette er en utgift ved oppfyllingen av avtalen. På den annen side fremgår det av konkurslovens § 87 at ”Forsikringspremien anses som en boomkostning”. Dette må etter Konkursrådets syn være avgjørende. Boet skal dekke forsikringen og det bør da ikke medføre noen endring om bobestyrer legger ut forsikringsbeløpet inntil boet får penger. Når bobestyrer legger ut for boet en avgiftspliktig tjeneste, vil det ikke spille noen rolle om den viderefaktureres med eller uten merverdiavgift. Dersom man skal viderefakturere med mva vil bobestyrer ta merverdiavgiften på regningen inn i sitt avgiftsregnskap, slik at han får fradrag for inngående avgift, og senere fakturere boet for nettobeløpet med tillegg av mva. Den regningen boet får blir altså den samme enten man velger å viderefakturere eller kun å kreve utlegget dekket. Velger man det siste skal regningen ikke inn i bobestyreres avgiftsregnskap. Legger man ut for en ikke avgiftspliktig tjeneste kan det får økonomiske konsekvenser for boet. En drosjeregning bobestyrer har for å reise ut til skyldneres lokaler må etter Konkursrådets syn viderefaktureres boet med tillegg av merverdiavgift som et utlegg ved ”oppfyllelse av avtalen”. For de boene som er registrert i avgiftsregisteret vil det ikke ha noen praktisk betydning, om et slikt utlegg viderefaktureres med eller uten merverdiavgift, fordi inngående avgift refunderes eller fratrekkes utgående merverdiavgift (avgift som skal betales) i merverdiavgiftsoppgaven. De boer som ikke er registrert, fordi skyldneren ikke drev registreringspliktig virksomhet, har imidlertid ikke refusjonsrett for inngående merverdiavgift på fakturerte utlegg. Når bobestyrer legger ut for en taxi, hotellopphold eller en flybillett for et bo (eller en klient), vil denne avgiftsfrie tjenesten bli pålagt mva ved viderefakturering. Dette medfører høyere kostnader for de boene som ikke får fradrag fordi de ikke er registrert i avgiftsregisteret. Det er imidlertid neppe noe i veien for at boet kan velge å betale tjenesten direkte isteden for at bobestyrer legger ut. Etter Konkursrådets syn bør derfor bobestyrere, når boet ikke er registrert i avgiftsregisteret, påse at utgifter for reiser og andre merverdiavgiftsfrie tjenester så langt som mulig dekkes direkte av boets midler. Man må da be om at regningen stiles til boet og betales av boet. Har ikke boet midler, vil konsekvensene være at staten må dekke boets økte kostnader som følge av merverdiavgiftspåslaget. Er det snakk om betydelig reiseutlegg bør man nok be om at ikke avgiftspliktige boer får tilført midler fra rekvirenten slik at de selv kan dekke kostnadene direkte.