En bobestyrer hadde for å avbryte foreldelsesfristen etter dekningsloven § 5-15 inngitt forliksklage med krav om omstøtelse. Bobestyreren anmodet i stevning til tingretten at saken ble behandlet i skifteretten etter konkursloven § 145, 2-ledd. Frostating lagmannsrett avsa kjennelse i saken 4. februar 2002. Tingretten tok ikke anmodningen om behandling i skifteretten etter KKL § 145, 2-ledd til følge. Retten viste til at den ikke hadde grunnlag etter KKL § 145, 2-ledd til å overføre saken til skifteretten når forliksrådet hadde avsagt henholdsvis dom og henvisningskjennelse i omstøtelsesakene. Bobestyrer påkjærte tingrettens kjennelse. Boet viste til at formålet bak § 145, 2-ledd var å forenkle bobehandlingen og at tingretten ut fra formålet hadde lagt til grunn en for snever tolkning av bestemmelsen. At saken hadde vært til behandling i forliksrådet kunne i seg selv ikke begrense skifterettens kompetanse. Lagmannsretten stadfestet tingrettens kjennelse. Legmannsretten viste til at boet hadde valget mellom å enten begjære omstøtelse gjennom ordinært søksmål eller ved stevning til skifteretten etter KKL § 145, 2-ledd. I dette tilfellet hadde boet tatt ut forliksklage og dermed valgt prosessformene for ordinært søksmål. Lagmannsretten la til grunn at omstøtelsesaken måtte fortsette i den prosessform som var valgt.