Konkursrådet har fra en advokat fått oversendt Høyesteretts dom av 28.04.97 med anmodning om en vurdering av dommen med sikte på en lovendring. Dommen er inntatt i

Rt 1997 side 645. Saken gjaldt fortolkning av pantelovens § 1-12, 2. ledd, og spørsmålet var om konkursbo kunne tre inn i fellespantet etter at fellespanthaver hadde fått fullt oppgjør.

Saksforholdet var følgende:

Ved debitors konkurs forelå et fellespant og et særpant i den gjenstanden som ble realisert til slutt. Spørsmålet var hvorledes restsummen skulle fordeles etter at fellespanthaver hadde fått full dekning. Konkursboet hevdet at det hadde rett til å tre inn i fellespanthavers sted med prioritet foran særpanthaver, for differansen mellom det beløp som forholds-messig ville falt på gjenstanden av fellespanthavers krav og det som var utbetalt til særpanthaver.

Høyesteretts flertall (3) kom til at konkursbo ikke kunne tre inn, slik at særpanthaver fikk dekning fullt ut i restsummen. Pantelovens § 1-12, 2. ledd hjemlet ikke en slik rett for konkursbo, og flertallet mente - i motsetning til mindretallet (2), at § 1-12, 2. ledd ikke kunne anvendes analogisk.

Denne dommen medfører at fellespanthavers valg av realisasjonsrekkefølgen blir avgjørende for oppgjøret mellom konkursboet og sekundærpanthaveren. Dette kan både virke tilfeldig og vilkårlig og kan også i sin ytterste konsekvens føre til illojale underhåndsavtaler med fellespanthaveren.

Også førstevoterende i Høyesterett anførte at det forelå reelle hensyn for boets standpunkt, men mente at disse hensynene måtte vike fordi det ikke direkte var lovhjemlet i § 1-12, 2. ledd. Førstevoterende fant at når panteretten og konkursretten i høy grad er positivrettslig bestemt, bør også rettsdannelsen være det, fordi det er viktig for aktørene i kredittlivet å vite hva de har og holde seg til. Første-voterende uttalte:

"Jeg innser at reelle hensyn, eller om man vil harmoniseringshensyn, kan tale for en slik løsning, for å unngå at boets og sekundærpanthavers stilling blir forskjellig som følge av den rekkefølgen aktørene velger å realisere ulike gjenstander i."

Konkursrådet slutter seg til førstevoterendes synspunkt. I og med at Høyesterett nå er kommet til at disse hensyn må vike for en direkte fortolkning av § 1-12, 2. ledd, bør derfor bestemmelsen endres, slik at konkursboet gis rett til å tre inn i panthavers sted for differansen mellom den forholds messige del som ville falt på gjenstanden og det fellespanthaveren får utbetalt. En lovendring som nevnt vil medføre at det blir uten betydning for konkursboet og sekundærpanthavers rett i hvilken rekkefølge fellespantegjenstandene blir realisert, og en vil derfor hindre at spekulasjoner eller tilfeldigheter fører til berikelse av én kreditor på bekostning av debitorfellesskapet.

Konkursrådet har derfor foreslått overfor Justisdepartementets Lovavdeling det det foretas en oppretting av lovteksten på dette punkt.