Rådet viser til at omleggingen av praksis med at det søkes om bruttobeløp fra lønnsgarantiordningen og at Aetat for refundert utlagt dagpenger har medført en god del ekstra byråkrati. I det samme brevet viser Konkursrådet til at omleggingen av regelverket, slik at det skal søkes om brutto lønn (uten fradrag for mottatte dagpenger) til lønnsgarantiordningen har til følge at ansatte raskere når opp til maksimalbeløpet på 3 X grunnbeløpet. Konkursrådet er usikre på om dette er en tilsiktet endringen. Brevet har sin bakgrunn i en henvendelse fra AAD, hvor rådet blir forspurt om dets synspunkter på en eventuell utvidelse av lønnsgarantiordningen til også å omfatte lønn i oppsigelsestid i henhold til individuell arbeidsavtale. Konkursrådet bemerker i denne sammenheng at lønnsgarantiordningen frem til lovendring av 10.04.92 dekket lønnskrav i oppsigelsestiden i henhold til individuelle avtaler. Rådet mener det er uheldig dersom individuelle arbeidsavtaler igjen blir bestemmende for omfanget av rettighetene til dekning av lønn i oppsigelsestiden fra lønnsgarantiordningen. Dette særlig ut fra risikoen for spekulasjon i regelverket og at en slik regel vil nødvendiggjøre økt bruk av ressurser på kontrollrutiner. Etter rådets oppfatning vil det være mest naturlig at inntektsbortfall for den del av oppsigelsestiden som ikke omfattes av dagens lønnsgarantiregelverk, fortsatt dekkes gjennom dagpengeordningen og ikke gjennom lønnsgarantiordningen. Les hele brevet her . BÅH