I likhet med skifteretten (nå tingretten) la lagmannsretten til grunn at tinglysningstidspunktet alene ikke kunne være avgjørende i forhold til når en overførsel må anses for å være fullbyrdet, jfr. dekningslovens § 5-10. Lagmannsretten påpekte at selve tinglysningen ville være et relevant moment av stor vekt ved vurderingen av om fullbyrdelsen hadde funnet sted, men i tillegg måtte det også kreves at overdragelsen hadde en faktisk realitet. Dette i motsetning til rene proformadisposisjoner som ikke har noen egenverdi. I denne saken var situasjonen før og etter den tinglyste eiendomsoverdragelsen i realiteten uforandret. Du kan lese hele dommen her.