Konkurs ble åpnet 5. november 2003 i Oslo skifterett. Konkursåpningskjennelsen ble senere påkjært, men lagmannsretten stadfestet kjennelsen, og videre kjæremål til Høyesteretts kjæremålsutvalg ble avvist. Oslo skifterett avsa den 5. april 2005 kjennelse om innstilling av bobehandlingen etter konkursloven § 135 fordi boets midler var utilstrekkelig til å dekke behandlingsomkostningene. Innstillingskjennelsen ble påkjært til Borgarting lagmannsrett av skyldnerselskapets to hovedaksjonærer. Det ble blant annet anført at både bostyret og kreditorutvalg var inhabile. Lagmannsretten mente skifterettens beslutning om å ikke skifte ut medlemmene i kreditorutvalget burde ha vært påkjært. Når beslutningen ikke ble påkjært, var avgjørelsen rettskraftig og kunne ikke påberopes som kjæremålsgrunn i ettertid. Lagmannsretten tok heller ikke anførselen om inhabilt bostyre til følge. For lagmannsretten ble det også anført at det var utestående fordringer i boet som kunne selges, slik at omkostningene ved videre bobehandling kunne dekkes. Lagmannsretten mente de påståtte fordringene var uten betydning når det ikke var midler i boet til fortsatt bobehandling. De kjærende parter anførte også at det ikke var aktuelt å stille garanti så lenge de anså det sittende bostyret for å være inhabilt. Bobestyrer anførte på sin side at det var uten betydning for innstillingsbegjæringen og avsigelsen av slutningskjennelsen hvilke personer som satt i bostyret. Grunnlaget for innstillingskjennelsen var boets likviditetssituasjon. Lagmannsretten var enig i bostyrers anførsler og kunne ikke se at pretensjonen om inhabilitet i bostyret var avgjørende for vurderingen av om vilkårene for innstilling av bobehandlingen var oppfylt. De kjærende parter anførte også at kreditorene innen angitt frist hadde krevd avholdelse av ny skiftesamling, jf. kkl § 92 første ledd. I følge de kjærende parter ble kravet fremsatt av kreditorer som representerte godt over femti prosent av fordringsmassen. Bobestyrer bestred at det ble dokumentert at fordringshavere som representerte minst en 1/5 av det samlede av de fordringer som gir stemmerett hadde reist kravet. Det ble vist til at skyldner ikke har stemmerett på skiftesamling og at styremedlemmer i selskapet står i samme stilling, jf. konkursloven § 135. Lagmannsretten var enig i bobestyrers lovforståelse og kunne ikke se at det var sannsynliggjort at slikt krav ble fremsatt av fordringshavere som representerte den nødvendige andel av fordringene. Les hele kjennelsen her.