Av konkursloven § 63 følger det at ”Dersom skyldneren har lovbestemt regnskapsplikt, eller har hatt slik regnskapsplikt i det siste år før konkursbegjæring ble innsendt, skal insolvens i alminnelighet antas å foreligge når konkurs begjæres av en fordringshaver som bevislig har krevd skyldneren for klar og forfalt gjeld og som minst 4 uker deretter har latt forkynne for skyldneren en oppfordring til å betale innen to uker". Insolvenspresumsjonen gjelder etter ordlyden kun for skyldnere som har ”lovbestemt regnskapsplikt”. Hvem som er regnskapspliktige følger av regnskapsloven § 1-2.

Regnskapsloven ble endret i forbindelse med ny lov om bokføring som trådte i kraft 1. januar 2006. I den forbindelse ble deler av regnskapsloven § 1-2 flyttet til § 2 i bokføringsloven som omhandler hvem som er bokføringspliktige. Dette medfører blant annet at ”[e]nhver som har plikt til å levere næringsoppgave etter ligningsloven eller omsetningsoppgave etter merverdiavgiftsloven” nå har bokføringsplikt jf. bokføringsloven § 2 for den virksomhet som drives, men ikke regnskapsplikt.

Konkursrådet er av den oppfatning at begrepet ”lovbestemt regnskapsplikt” i kkl. § 63 nå må tolkes slik at det også omfatter de som er bokføringspliktige jf. bokføringsloven § 2 og ikke kun de som er pliktige til å avlevere årsregnskap jf. regnskapsloven § 1-2.

Konkursrådet legger vekt på at formålet med bestemmelsen er å sette særlige krav til de skyldnere som man kan forvente skal ha oversikt over sine forpliktelser fordi de har en plikt til å føre regnskap eller bokføre. I det opprinnelige forslaget til denne bestemmelsen var insolvenspresumsjonen knyttet opp mot ”lovbestemt bokføringsplikt”. I forarbeidene til konkursloven i NOU 1972:20 side 126 var dette begrunnet blant annet slik:

” ...ved å legge vekt på bokføringsplikten får [man] med de skyldnere som er pålagt å innrette seg slik at de til enhver tid har oversikt over sin økonomiske stilling. For så vidt gjelder bokføringsplikten, bør man trolig bare legge vekt på lovbestemt bokføringsplikt…”. Innen loven var vedtatt, var regnskapsloven av 13. mai 1977 nr. 35 vedtatt, og konkurslovens § 63 benyttet derfor isteden begrepet ”lovbestemt regnskapsplikt”.

Konkursrådet er av den oppfatning at reglene om insolvenspresumsjon ved konkursvarsel ikke bare gjelder de som plikter å avgi årsregnskap. I forbindelse med endringene i regnskapsloven og vedtagelsen av bokføringsloven burde nok også ordlyden i kkl § 63 vært endret.

På bakgrunn av dette har Konkursrådet oppdatert anbefalingen ”Fremgangsmåten ved begjæring av konkurs – Rekvirenthåndboken” i tråd med det som er sagt ovenfor.