Brødrene var henholdsvis daglig leder og styreleder i fire selskap i ett og samme konsern. Selskapene drev blant annet med eiendomsutvikling, men kom i økonomisk uføre.

Aksjeloven § 8-10 oppstiller et forbud mot at selskaper yter lån til oppkjøp av aksjer i eget selskap eller eget morsselskap. Høyesterett la til grunn at brødrene hadde ytt slik finansiering når de solgte aksjer motregnet med fordringer mot brødrene. Høyesterett la videre til grunn at § 8-10 ikke skal tolkes innskrenkende, slik at unntak fra forbudet ikke kan innfortolkes med mindre det er gjort unntak fra bestemmelsen i forskrift eller enkeltvedtak. Slikt unntak forelå ikke. Brødrene hadde overtrådt finansieringsforbudet.

Etter straffeloven § 275  “straffes den som i hensikt å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning eller å skade, forsømmer en annens anliggender som han styrer eller har tilsyn med, eller handler mot den annens tarv”.

Brødrene gjorde gjeldende at heleid datterselskap måtte identifiseres med morsselskapet, og at disposisjoner innenfor ett og samme konsern derfor ikke kunne betegnes som utroskap etter § 275.

Høyesterett fastslo at transaksjoner i et konsern skal behandles som om de er foretatt til fordel for et selvstendig rettssubjekt utenfor konsernet – i strafferetten så vel som i aksjeselskapsretten. Brødrenes transaksjoner av fordringer på millioner av kroner fra det gjeldstyngede morselskapet til datterselskap, utgjorde derfor økonomisk utroskap etter straffeloven § 275.