Som en del av EØS-avtalen har Norge forpliktet seg til å implementere Rådsdirektiv 80/987/EEC (direktivet). Formålet med direktivet er å gi en minimumsbeskyttelse til arbeidstakere dersom arbeidsgiver blir insolvent, herunder rett til utbetaling av utestående lønn.

I EU-domstolens sak C-435/10 (Ardennen) var spørsmålet om nasjonal lovgivning kunne stille som vilkår at arbeidstaker måtte registrere seg som arbeidssøker, for å få rett til full utbetaling av utestående lønn ved arbeidsgivers konkurs. EU-domstolen fastslo at det sett hen til direktivets formål må legges til grunn en streng fortolkning av artikkel 4. Domstolen la til grunn at artikkel 4 uttømmende oppstiller mulighetene for å begrense utbetalinger til arbeidstaker. På denne bakgrunn kom domstolen til at direktivet skulle fortolkes slik at ikke var adgang for nasjonal lovgivning å oppstille et vilkår om registreringsplikt som arbeidssøker, for å få rett til utbetaling av utestående lønn. Les dommen i sin helhet her.

Etter lønnsgarantiforskriften § 3-3 er det oppstilt som vilkår at arbeidstaker innen 14 dager må melde seg som arbeidssøker for å få dekket opptjent krav etter konkursåpning. EFTAs overvåkningsorgan uttalte ved brev av 27. februar 2013 at bestemmelsen er i strid med direktivets artikkel 3 og 4. På denne bakgrunn har arbeidsdepartementet uttalt i brev av 6. mai 2013 at de tar EFTAs overvåkningsorgans konklusjon til etterretning, og at det vil bli foretatt nødvendige tiltak for å endre lønnsgarantiforskriftens § 3-3 slik at bestemmelsen er i overenstemmelse med direktivet. Konkursrådet er kjent med at det for tiden arbeides med å gjøre nødvendige endringer i forskriften.