Det følger av dekningsloven § 7-11 at et konkursbo automatisk trer inn i arbeidsavtaler med arbeidstakere i skyldnerens virksomhet, med mindre bostyrer gir en skriftlig erklæring til arbeidstakerne om at konkursboet ikke trer inn i arbeidsavtalen. Dersom bostyrer avgir slik erklæring, kan arbeidstakere få dekket hele eller deler av sitt lønnskrav av NAV Lønnsgaranti. Etter dekningsloven § 7-11 vil arbeidstakernes krav i utgangspunktet ikke bli dekket av lønnsgarantiordningen, dersom bostyrer ikke sørger for slik skriftlig erklæring. Da trer boet inn i avtalene, og lønnskravene vil utgjøre massekrav mot boet.

Departementets uttalelse gjelder de tilfeller hvor det ikke har vært praktisk mulig for bostyrer å avgi en erklæring om at boet ikke trer inn i arbeidsavtalene. Departementet åpner for at en lempeligere tolkning av dekningsloven § 7-11, slik at lønnsgarantiordningen likevel kan dekke krav selv om det ikke er gitt skriftlig erklæring om ikke-inntreden. Etter departementets syn er det grunnlag for å dekke lønnskrav etter lønnsgarantiordningen når bostyrer har gjort det som med rimelighet kan forventes for å få oversikt over de ansatte. Det presiseres i uttalelsen at bostyrer må ha sjekket Aa-registeret og forhørt seg med arbeidsgiver og/eller regnskapsfører. Videre er det en forutsetning at det verken er en arbeidsplass erklæringen kan slås opp på, eller tillitsvalgt denne kan leveres til. Det må også kunne sannsynliggjøres at arbeidstakerne forsto at boet ikke ville tre inn i arbeidsavtalene.

Du kan laste ned uttalelsen i sin helhet her