Lovteksten i kkl. § 67 fjerde ledd viser til lønnsgarantilovens § 1 tredje ledd andre og tredje punktum. Etter omskrivningen og lovendringen av lønnsgarantiloven § 1 i desember 2013 gir ikke denne henvisningen noen mening. På dette punkt må man derfor lese lovteksten i lønnsgarantiloven slik den lød før lovendringen i desember 2013.

Enkelte lønnskrav er dekningsberettigede etter lønnsgarantiloven selv om de er uprioriterte krav i konkursboet. Dette gjelder blant annet arbeidstakere som har vært daglig leder eller styremedlem i virksomheten. Meningen med henvisningen i kkl. § 67 fjerde ledd var å synliggjøre at f. eks. daglig leder, som har et uprioritert krav men likevel er dekket av lønnsgarantien, skal kunne begjære arbeidsgiver konkurs uten å betale et beløp til sikkerhet for omkostningene ved bobehandlingen.

Den eldre lovteksten i lønnsgarantiloven § 1 er tilgjengelig på lovdata sine abonnementstjenester men § 1 tredje ledd gjengis også her:

«Kravene dekkes av garantien i den utstrekning de har fortrinnsrett etter kapittel 9 i lov om fordringshavernes dekningsrett, dog begrenset i det enkelte tilfelle til et beløp som svarer til to ganger folketrygdens grunnbeløp på fristdagen. Krav på vederlag som nevnt i dekningsloven § 9-3 første ledd nr. 1 første ledd bokstav c og d er likevel, med samme beløpsbegrensning, dekningsberettiget etter lønnsgarantien. Lønnskrav som er forfalt i løpet av de siste 12 måneder før fristdagen er, med samme beløpsbegrensning, dekningsberettiget etter lønnsgarantien. Dekningsloven § 9-3 første ledd nr. 1 tredje ledd første punktum og § 9-3 andre ledd gjelder ikke. Garantien dekker krav på renter inntil fristdagen og inndrivelseskostnader vedrørende krav som er dekningsberettiget etter tredje og fjerde punktum. For banker og forsikringsselskaper under offentlig administrasjon gjelder bestemmelsene i dekningsloven kapittel 9 tilsvarende så langt de passer. Som fristdag regnes den dagen vedtak om offentlig administrasjon ble truffet.»