Høyesterett avsa 5. januar 2017 dom i sak HR-2017-33-A.

Saken gjaldt et aksjeselskap som ved konkursåpning var hjemmelshaver til flere eiendommer. Det var enighet om at et annet aksjeselskap var den reelle eieren av disse eiendommene på tidspunktet for konkursåpning. Eiendommene var overdratt ved fisjon, men ervervene hadde ikke blitt tinglyst. Ved konkursåpning ble det på grunnlag av tinglysingsloven § 23 og beslagsreglene i dekningsloven, gjort gjeldende at de aktuelle eiendommene skulle inngå i boet.

Spørsmålet i saken var om en ikke tinglyst eiendomsoverføring som ledd i en selskapsrettslig fisjon har rettsvern ved konkurs. Herunder var det et spørsmål om erverv ved fisjon omfattes av begrepet «stiftet ved avtale» i tinglysingsloven § 23, og om etablering av rettsvern ved såkalt selvstendig rettsvernhevd.

Av tinglysingsloven § 23 første ledd første punktum fremgår at «For at en rett som er stiftet ved avtale skal kunne stå seg overfor konkurs, må rettsstiftelsen utenfor de tilfeller som er nevnt i § 21 tredje ledd og § 22 være innført i dagboken senest dagen før konkursåpning». Regelen innebærer at den som ved avtale erverver eiendomsrett eller andre rettigheter knyttet til fast eiendom, må tinglyse sitt erverv for at retten skal være sikret mot avhenderens kreditorer dersom avhenderen går konkurs.

En enstemmig Høyesterett kom til at overføring ved fisjon omfattes av begrepet «rett som er stiftet ved avtale» i tinglysingsloven § 23 første ledd første punktum. I premiss 40 uttales:

«Formålet med bestemmelsen i tinglysingsloven § 23 første ledd første punktum er som påpekt å hindre kreditorsvik. Fare for kreditorsvik er til stede ved alle former for frivillige disposisjoner  fra debitors side. Formålet med bestemmelsen tilsier således at lovens begrep «avtale» ikke innebærer noen begrensning utover at det som omfattes, er frivillige disposisjoner. Motsetningen, det som ikke omfattes, er tvungne disposisjoner dere notoriteten normalt vil være sikret på annen måte. Dette vil være blant annet ved lovbestemte rettigheter og erverv ved tvangssalg, odelsløsning, ekspropriasjon og skifte.»

Videre uttalte retten i premiss 43:

«I de fleste tilfeller vil man ved en analyse av regnskap og underliggende dokumenter kunne skaffe seg oversikt over hvordan en fisjon nærmere er gjennomført, herunder hvilke faste eiendommer som er overført til det utfisjonerte selskapet. Jeg kan imidlertid ikke se at forholdene ved en fisjon i denne sammenheng skiller seg vesentlig fra forholdene ved andre frivillige eiendomsoverdragelser. Som påpekt gjelder kravet om tinglysing selv om det i det enkelte tilfellet ikke er tvil om hvilke disposisjoner som er foretatt.»

Høyesterett fant videre at det heller ikke var etablert rettsvern på grunnlag av selvstendig rettsvernhevd. Unnlatelse av å tinglyse ervervene hadde skjedd for å spare dokumentavgift, og det ville være i strid med ordlyden i tinglysingsloven § 23 om den som fullt bevisst av økonomiske grunner har unnlatt å tinglyse et avtaleerverv, likevel skal oppnå rettsvern i konkurs.

Les hele dommen her.