Uttalelse fra Konkursrådet.

Nr. 60 - Bostyrers arbeid når begjæring om tilbakelevering, jf. konkursloven § 136 er fremsatt.

Vedtatt av Konkursrådet 06.03.2017

(1) Reglene om tilbakelevering fremgår av konkursloven (kkl.) § 136. Tilbakelevering skal bare gjennomføres dersom dette begjæres av skyldneren, og begjæringen kan ikke behandles av retten før fristen for å melde fordringer er utløpt. Det kan derfor ta litt tid fra skyldneren tar opp spørsmålet om tilbakelevering av boet til en slik begjæring kan behandles og gjennomføres.

(2) Dersom skyldneren tar opp spørsmålet om tilbakelevering, må bostyrer orientere skyldneren om hva som kreves for at en tilbakelevering skal kunne gjennomføres.

(3) Tilbakelevering kan skje dersom alle kreditorer, som har meldt krav, samtykker, blir betalt eller blir sikret. I tillegg må massekravene betales. Det siste innebærer at skyldneren blant annet må dekke det arbeidet bostyrer skal gjøre frem til tilbakeleveringen.

(4) Dersom det – en sjelden gang – avdekkes raskt etter konkursåpning at skyldneren er solvent, kan det gå raskere å få konkursen opphevet ved anke enn å vente på at fristen for å melde fordringer skal utløpe. Om konkursen oppheves etter anke, slipper skyldneren også å dekke boomkostningene.

(5) Om skyldneren ønsker å begjære bobehandlingen innstilt og få boet tilbakelevert, er spørsmålet hvilke oppgaver en bostyrer skal eller bør utføre i perioden fra skyldneren gir uttrykk for at man ønsker boet tilbakelevert og frem til tilbakeleveringsspørsmålet er avklart.

(6) Selv om kravet om en tilbakelevering blir fremmet meget tidlig under bobehandlingen, må bostyrer etablere oversikt over skyldneres eiendeler og sikre disse. For det tilfellet at tilbakelevering ikke blir resultatet, må bostyrer få kontroll over skyldnerens utgifter til ansatte og utleier, slik at boet ikke blir massekravsforpliktet, jf. dekningsloven § 7-10 og § 7-11. Dette er nødvendig fordi det erfaringsmessig i konkursbo sjelden blir tilstrekkelig frie midler til å dekke slike kostnader. Kostnadene går dessuten på bekostning av andre kreditorers dekning. Alternativt kan bostyrer kreve betryggende garanti for dekning av slike økte kostnader.

(7) Kommer spørsmålet om tilbakelevering opp senere under bobehandlingen, vil spørsmålet om hvorvidt bobehandlingen skal avgrenses eller utsettes, bero på et skjønn og vil påvirkes av hvor realistisk bostyrer mener det er at skyldneren klarer å oppfylle vilkårene for tilbakelevering.

(8) Dersom skyldneren kommer med et konkret forslag til hvordan vilkårene skal oppfylles, og dette fremstår som realistisk, skal dette hensyntas i den videre bobehandling.

(9) I et slikt tilfelle bør bostyrer gå igjennom forslaget med skyldneren og presisere hva som gjenstår før vilkårene er oppfylt. Dersom deler av bobehandlingen settes på hold, må bostyrer gi skyldneren en tidsplan som angir når de ulike vilkårene skal være tilfredsstilt. Det bør gis rimelige frister, men fristene må ivareta boets behov for en rask avklaring. Fristene må overholdes av skyldneren og følges opp av bostyrer. I noen tilfeller vil det likevel være riktig å gi utsatt frist.  

(10) Når bostyrer finner tilbakelevering realistisk, skal bostyrer frem til utløpet av tidsfristen bare utføre de disposisjoner som er nødvendige for å hindre tap for boet. Situasjonen kan sammenlignes med tilfeller der åpningskjennelsen er anket, se kkl. § 72 andre ledd. Det forutsettes at det er tilstrekkelig fremdrift i skyldneres arbeid og at bostyrer ikke vurderer det som lite realistisk at vilkårene kan oppfylles.

(11) Hvilke oppgaver bostyrer skal utføre, beror på en skjønnsmessig vurdering, og Konkursrådet kan kun gi veiledning for denne vurderingen. Et viktig moment i denne vurderingen er at kreditorene ikke skal lide tap som følge av at det pågår en prosess med en mulig tilbakelevering av boet.

(12) Når det foreligger en realistisk begjæring om tilbakelevering, skal det ikke igangsette en formell fordringsprøvelse i henhold til kkl. §§ 110 flg. Dette fordi boets/rettens godkjennelse eller avvisning av en fordring ikke er bindende for forholdet mellom kreditoren og skyldneren. Fordringsprøvelse i konkurs regulerer bare den dividende som fordringshaveren får i boet, se NOU 1972:20 s 185. Selv om en fordringen er avvist, kan boet likevel ikke tilbakeleveres uten at vedkommende fordringshaver samtykker eller blir sikret.

(13) Dersom det fremstår som realistisk at bobehandlingen vil avsluttes med tilbakelevering, vil spørsmål om omstøtelse og om erstatningsansvar være uten særlig interesse. Bostyrer skal derfor normalt ikke bruke mer tid på arbeid med slike spørsmål. Der tilbakelevering er realistisk, skal bostyrer heller ikke arbeide videre med eller foreslå at skyldner skal ilegges konkurskarantene. Det vises til at man ved vurdering av konkurskarantene i en eventuell senere konkurs normalt ikke skal legge vekt på tilbakeleverte konkursbo, jf. blant annet Borgarting lagmannsretts avgjørelse LB-2003-237 hvor lagmannsretten uttaler:

«Det primære formålet med konkurskarantene er å ramme «konkursgjengangere». I motsetning til skifteretten finner lagmannsretten at det ikke bør tillegges vekt i As disfavør at han «er involvert i to pågående tvangsavviklingsboer og ett øvrig konkursbo». Det nevnte konkursboet gjelder Xsportsentralen AS, der oppbud ble begjært samtidig med X AS. Ett av tvangsavviklingsboene er tilbakelevert, og det andre ble innstilt med ett anmeldt uprioritert krav på kr 462.»

(14) Det vises også til Frostating lagmannsretts kjennelse LF-2001-586. Her hadde tingretten ved ileggelse av konkurskarantene blant annet vektlagt at A hadde vært styreformann og daglig leder i Y AS, som ble slått konkurs og senere tilbakelevert. Lagmannsretten uttalte at

«I forhold til selskapet Y AS utviste han sendrektighet, men etter opplysningene ble det også ryddet opp i dette. Ut over forsinkelsen er det ikke påpekt uheldige eller uredelige forhold».

(15) En tilbakelevering suspenderer ikke anmeldelsesplikten i kkl. § 122a. Alvorlige straffbare forhold som bostyrer allerede har avdekket eller avdekker under den begrensede bobehandlingen, har bostyrer en plikt til å anmelde, selv om en tilbakelevering av boet er sannsynlig. Bostyrer må da også ha anledning til å bruke noe tid på å utarbeide en anmeldelse basert på de opplysninger bostyrer har innhentet. I en slik situasjon bør det imidlertid ikke nedlegges et betydelig arbeid på en slik anmeldelse. I dette ligger at bostyrers gjenstående arbeid må være begrenset både i omfang og timetall. Boet må anmelde det man har funnet og overlate til påtalemyndighetene å sikre bevis.

(16) Etter kkl. § 122 skal det i forbindelse med innstilling av bobehandlingen utarbeides en sluttredegjørelse og avlegges regnskap.

(17) Ved tvangsoppløsning etter aksjeloven (asl.) § 16-18 skal selskaper som tvangsoppløses, «avvikles etter reglene i konkursloven og dekningsloven». Ved tilbakelevering må skyldneren oppfylle vilkårene i kkl. § 136. Det er et tilleggsvilkår i asl. § 16-18 andre ledd at «oppløsningsgrunnen ikke lenger er tilstede». Dersom vilkårene i kkl. § 136 er oppfylt, er det tilstrekkelig å rette opp den mangelen som ledet til tvangsoppløsningen.

(18) Under bobehandlingen kan det ha oppstått andre mangler (for eksempel at enda et årsregnskap ikke er levert), som etter tilbakelevering kan gi grunnlag for ny tvangsoppløsning. Selv om dette ikke hindrer tilbakelevering, bør bostyrer likevel gi skylder en veiledning om hva som må rettes opp for at skyldnere ikke skal risikerer en ny tvangsoppløsning innen kort tid.