Konkursrådet har mottatt følgende redegjørelse fra en bobestyrer: Etter folketrygdlovens § 4-1 er formålet med dagpengene å gi ”delvis dekning for bortfall av arbeidsinntekt ved arbeidsløshet”. Etter folketrygdlovens § 4-3 har man ”ikke å ha tapt inntekt dersom vedkommende for det aktuelle tidsrom har krav på lønn”. Når en bedrift går konkurs vil de ansatte ha krav på lønn fra arbeidsgiver i den avtalte oppsigelsestiden. Oppsigelsestiden varierer etter hva som er avtalt med bedriften. Etter dekningslovens § 9-3 er imidlertid den fortrinnsberettigede del av lønn i oppsigelsestid begrenset til oppsigelsestiden i arbeidsmiljølovens § 58, nr. 1-4, med mindre oppsigelsesfristen er avtalt i tariffavtale. Det fremgår av forskrift om dagpenger under arbeidsløshet § 2-1 (16.09.1998 nr. 890) at: ”§ 2-1. (dagpenger ved konkurs m.v.) Medlemmet kan få forskuttert dagpenger for perioder hvor vedkommende har lønnskrav som er berettiget til dekning etter lov av 14. desember 1973 nr. 61 om statsgaranti for lønnskrav ved konkurs m.v., når dette ennå ikke er dekket” Dersom boet ikke søker om dekning fra lønnsgarantien, fordi det er midler i boet til straks å utbetale prioriterte krav klasse I, mener Abeidsmarkedsetaten at de ansatte ikke har krav på dagpenger. De mener at den ansatte da ”har krav på lønn”. Det er greit og logisk at de ansatte ikke får dagpenger for den prioriterte del av lønnen i oppsgelsestiden. Denne blir i disse tilfellene relativt raskt dekket av bot. Imidlertid nektes de ansatte dagpenger i oppsigelsestiden også for den del av lønnen i oppsigelsestid som er en uprioritert fordring. A etat mener at de i denne perioden ”har krav på lønn”, selv om det blir utbetalt meget liten dividende til uprioriterte krav. Aetat har ovenfor oss anført at de betaler dagpenger dersom bobestyreren erklærer at det ikke blir noen dividende til uprioriterte kreditorer. Blir det imidlertid en liten dividende, f.eks. mellom 1 og 10 %, mener Aetat at de ansatte ikke har krav på dagpenger i oppsigelsestiden fordi de, slik det står i folketrygdlovens § 4-3 ”har krav på lønn”. Dette spørsmålet har vært behandlet av Trygderetten i avgjørelse. TRR-1996-03112. Her uttalte trygderetten: ”Hvorvidt AP faktisk og reelt har "krav på lønn" er derfor avhengig av konkursoppgjøret. Etter rettens syn må tidligere § 4-2 nr. 3 bokstav i tolkes i samsvar med dette. Dagpengeretten må derfor være avhengig av muligheten til faktisk også å få utbetalt lønn for aktuelle periode. Dersom AP ikke får dekket sitt lønnskrav i konkursboet må han ha rett til dagpenger på lik linje med arbeidsledige ellers, dog ikke forskuttering.” Den praksis som følges er etter mitt syn uheldig, og noen burde se nærmere på regelverket.