Tiltaltes anke rettet seg både mot bevisbedømmelsen og lovanvendelsen. Dessuten anket han over straffutmålingen. Forsvareren hadde også anført at det forelå saksbehandlingsfeil da deler av saken skulle vært avvist av tingretten grunnet krenkelse av forbudet mot dobbeltforfølgning, jfr. EMK protokoll 7 artikkel 4 nr. 1. Anførselen bygget på det forhold at tiltalte forut for tingrettens dom ble ilagt konkurskarantene. Forsvareren anførte at dette måtte anses som « straff » for de samme forholdene som danner grunnlag for tiltalens poster I og II. Han gjorde derfor gjeldende at dommen, for disse punktenes del, måtte oppheves. Lagmannsretten uttalte bl.a.: ” For det første mener lagmannsretten at forsvarerens anførsel om dobbeltstraff i dette tilfellet har lite for seg, idet konkurskarantenen her i særlig grad har preg av å være et forebyggende tiltak.”, og videre at den ”…kan ikke se at forsvarerens opplysning om at det står andre saker for domstolene, hvor konkurskarantene skal vurderes i forhold til EMK, gir grunn til å utsette avgjørelsen av vår sak. Det er tale om konkrete avgjørelser, hvor vurderingstemaene ikke nødvendigvis er de samme.”. Dommen kan dere lese her.