Det har blitt vedtatt en delvis revisjon av gjeldsordningsloven (1992 nr. 99) som trer i kraft 01.07.2003. Denne revisjonen kan ha betydning for en del personlige skyldnere som er under konkursbehandling. Dette er bakgrunnen for nærværende informasjonsskriv. Lovforslaget er fremsatt gjennom Ot prp nr 99 (2001-2002). Finanskomiteen avga innstilling (Innst. O. nr. 15) den 13. november 2002. Innstillingen ble behandlet av Odelstinget den 3. desember 2002 (Besl. O. nr 29) og i Lagtinget 12. desember 2002. Vedtaket i Odelstinget ble godtatt av Lagtinget og ingen forandringer således gjort. For de som er interessert i proposisjonen og innstillingen, så ligger disse ute på nettet: Proposisjonen er å finne på www.odin.dep.no – velg deretter ”Publikasjoner” i menyspalten til venstre. Dokumentene fra Stortingets behandling er å finne på www.stortinget.no. Det skjedde enkelte viktige endringer i Stortinget, se bl.a om dette nedenfor. Hvilke endringsforslag bør bobestyrer være klar over? Når lovendringene nå er vedtatt, er det naturlig at advokater som har oppdrag som bostyrere gjør seg kjent med endringene. Det er nyttig å være klar over de foreslåtte endringer hva angår skatte og avgiftskrav samt bidragsforpliktelser, og videre at det er foreslått en snever unntaksregel som åpner for muligheten til å oppnå gjeldsordning mer enn en gang – altså endringer som går på muligheten til å oppnå gjeldsordning. Disse endringene har betydning i to relasjoner: 1) Orientering til personer som kan tenkes å dra nytte av regelverksendringene, og som kan medføre at personer som tidligere var uaktuelle for gjeldsordning kan oppnå gjeldsordning. 2) Opplysningene i sluttinnberetning. Det forventes ikke at bostyrer legger ekstra arbeid i saken, men i den grad bobehandlingen klargjør relevante forhold i relasjon til gjeldsordning for aktuell persongruppe, bør det omtales. Å nedtegne allerede avdekkede forhold skulle ikke by på særlig merarbeid for bostyrer. De sentrale momentene vil (som før) være hva slags gjeld skyldneren har, slik at det lar seg vurdere hvor stor del av gjelden som utgjør skatte- og avgiftskrav, samt det nye som er hvorvidt det foreligger klanderverdige forhold. A. Skatte og avgiftskrav 1. Gjeldende rett: Gol. §4-8 bestemmer i dag følgende om skatte og avgiftskrav: (c) Skatte- og avgiftskrav Skatte- og avgiftskrav behandles i samsvar med forskrift gitt av Kongen. Den aktuelle forskrift er FOR 1997-01-10 14 FIN (som avløste FOR 1992-12-18 1083 FD), og følgende bestemmelser er særlig aktuelle: “§ 1. Denne forskrift gjelder behandling av skatte- og avgiftskrav etter lov av 17. juli 1992 nr. 99 om frivillig eller tvungen gjeldsordning for privatpersoner (gjeldsordningsloven). Med skatte- og avgiftskrav skal forstås inntekts- og formuesskatt, medlems- og arbeidsgiveravgift til folketrygden, forskuddstrekk, arveavgift, merverdiavgift og investeringsavgift, herunder renter og omkostninger til slike krav. Andre krav på skatt og avgift behandles av den enkelte oppkrever etter gjeldsordningslovens ordinære regler. §2. Skattefogd og/ eller tolldistriktssjef der namsmannen har kontor, behandler forslag etter gjeldsordningslovens kap. 4 og 5 og kan behandle og fremsette begjæringer etter kap. 6 for skatte- og avgiftskrav som de har ansvar for. Deres avgjørelsesmyndighet fastsettes av Finansdepartementet. Dersom skattefogd eller tolldistriktssjef ikke har avgjørelsesmyndighet treffes avgjørelser etter denne forskrift av Finansdepartementet. Finansdepartementet kan overlate å treffe avgjørelser til Skattedirektoratet og Toll- og avgiftsdirektoratet. § 3. Skatte- og avgiftskrav som nevnt i § 1 annet ledd første punktum omfattes av og behandles etter gjeldsordningslovens ordinære regler, såfremt ikke annet er bestemt i denne forskrift. Skatte- og avgiftskrav som etter dekningsloven kap. 9 ville vært prioritert ved konkurs, dekkes fullt ut før utbetaling skjer til uprioriterte krav. Som fristdag ved gjeldsforhandlinger anvendes åpningstidspunktet, jf. gjeldsordningsloven § 3-1. Dersom skatte- og avgiftskravene samlet utgjør 60% eller mer av skyldnerens totale gjeld, omfattes disse ikke av en eventuell gjeldsordning etter gjeldsordningsloven. Skatte- og avgiftsmyndighetene kan likevel gjøre unntak fra denne regel, dersom det foreligger særlige forhold. Skatte- og avgiftskrav som er oppstått etter åpningstidspunktet omfattes ikke av gjeldsordningen. Tilsvarende gjelder for skatte- og avgiftskrav som fastsettes ved vedtak etter åpningstidspunktet. § 4. Kommunal skatteoppkrever sender gjenpart av kravsanmeldelse til skattefogden der namsmannen har kontor. Namsmannens skriv til skatteoppkrever vedrørende gjeldsordningssaker sendes med gjenpart til skattefogden der namsmannen har kontor. Dersom det er grunn til å anta at samlede skatte- og avgiftskrav overstiger 60% av skyldnerens gjeld, skal namsmannen opplyse dette til skatte- og avgiftsoppkreverne ved varsling etter gjeldsordningsloven § 3-2 annet ledd. Dersom skatte- og avgiftskravene overstiger 60% av skyldnerens gjeld, bør skyldneren inngi begrunnet søknad om nedsettelse/ ettergivelse m.v. så tidlig som mulig etter åpning av gjeldsforhandlinger. Skatteoppkrever oversender begrunnet innstilling til et fremsatt forslag m.v. til skattefogden.” Ovennevnte forskrift og praktiseringen av denne har stanset gjeldsordning for privatpersoner med betydelig skattegjeld, men som for øvrig har oppfylt lovens krav Forskriften blir opphevet i forbindelse med lovendringen. 2. Nye bestemmelser: Ny tekst i gol. §4-8 (c) skatte og avgiftskrav er som følger: “Skatte- og avgiftskrav som er oppstått etter åpningstidspunktet omfattes ikke av gjeldsordningen, med mindre kravet er en følge av at skyldneren har hatt et for lavt forskuddstrekk i gjeldsordningsperioden, og dette har medført høyere dividende enn dersom trekket hadde vært riktig. Tilsvarende gjelder for skatte- og avgiftskrav som fastsettes ved vedtak etter åpningstidspunktet”. Departementet ønsket i proposisjonen å videreføre prinsippene bak 60 % regelen, samtidig som de gikk inn for å oppheve selve regelen. Dette har flertallet i Finanskomiteen ikke godtatt. Flertallets merknader hitsettes: “Komiteens flertall viser til at Barne- og familiedepartementets merknader på side 96 i proposisjonen går ut på blant annet at man må vise “særlig varsomhet” når det er snakk om å fravike 60 pst. regelen. Når man nå uttrykkelig går inn for å oppheve 60 pst. regelen mener flertallet at det ikke er riktig at man i forarbeidene går langt i å videreføre denne, ved å legge føringer på hvordan det nye kriteriet “betydelig andel” skal forstås. Flertallet understreker at opphevelsen av regelen innebærer at det ikke lenger skal tas utgangspunkt i denne, og at det på friere grunnlag skal vurderes hvorvidt skatte-/avgiftsgjeld utgjør en betydelig andel av skyldneren samlede gjeld samt klanderverdigheten knyttet til denne delen av gjelden”. Lovendringen medfører at skattekrav skal behandles på lik linje som andre “private” krav. Det skal ikke sondres mellom prioriterte og uprioriterte skattekrav. Skattekrav har etter endringen kun krav på vanlig dividende. Dersom skyldneren har en betydelig skattegjeld er det et forhold som det kun skal legges vekt på ved støtendevurderingen, jf. § 1-4 annet ledd bokstav e. Avgjørende er om skyldneren kan klandres for forhold knyttet til den betydelige skattegjelden. Endringen gjør det lettere å oppnå gjeldsordning med høy skattegjeld, sammenlignet med gjeldende rett. Den nye regelen innbærer også at det ikke settes noe maksimum for hvor høy skattegjelden kan være. Det skal legges til grunn en totalvurdering. Endringsforslaget innebærer at det ikke lenger er skatte- og avgiftsmyndighetene som skal ta stilling til om skatte og avgiftskravene skal inngå i en gjeldsordning, slik ordningen er etter forskriftens §3 tredje ledd, dersom denne gjelden er betydelig/utgjør mer enn 60 pst. Det er namsretten alternativt namsmannen (se endringsforlaget i §3-1 i de tilfeller det er åpenbart at vilkårene for åpning er til stede) som skal avgjøre spørsmålet. Mange skyldnere vil nok se det som fordelaktig at vurderingen flyttes vekk fra kreditor, og over i et nøytralt system med rettslige overprøvingsmuligheter. For personlige konkursskyldnere som det kan være aktuelt å søke om gjeldsordning for, bør bobestyrer dersom det er mulig gi en beskrivelse av hvorvidt skyldneren er å klandre for forhold knyttet til skatte og avgiftsgjelden, slik at det arbeid som er lagt ned i forbindelse med konkursen kan komme til nytte i forbindelse med en søknad om gjeldsordning. Fra Ot prp nr 99 (2001-2002) hitsettes følgende fra kap 6: ”Bestemmelsen i [§1-4] annet ledd bokstav (e) medfører at gjeldsforhandling i visse tilfeller kan nektes åpnet som følge av forhold knyttet til skyldnerens skatte- og avgiftsgjeld. Med skatte- og avgiftsgjeld skal forstås inntekts- og formuesskatt, trygdeavgift og arbeidsgiveravgift til folketrygden, forskuddstrekk, arveavgift, merverdiavgift, investeringsavgift, toll og særavgift, samt renter og omkostninger til slike krav. Dersom skyldneren har krav av denne type, må det etter bestemmelsen tas standpunkt til om denne utgjør en betydelig andel av skyldnerens samlede gjeld, og om skyldneren kan klandres for forhold knyttet til skatte- og avgiftsgjelden”. Departementet har i proposisjonen omtalt noen forhold som vil kunne være klanderverdig i forhold til § 1-4 annet ledd bokstav e. ”- Klanderverdige forhold knyttet til selve skatte- og avgiftsgjelden Når det helt eller delvis knytter seg klanderverdige forhold til selve skatte- og avgiftsgjelden taler det mot at gjeldsforhandling åpnes. Manglende innlevering av selvangivelse eller merverdiavgiftsoppgaver til skatte- og avgiftsmyndighetene slik at skatt/avgift er fastsatt ved skjønn, kan være eksempler på slike klanderverdige forhold. Særlig kritikkverdig vil det være dersom skyldneren har gjort seg skyldig i kvalifiserte unndragelsesforsøk som for eksempel innlevering av falske opplysninger om inntektsforhold eller omsetning og «svart» arbeid. I slike tilfeller vil det ofte være ilagt tilleggsskatt/tilleggsavgift. Også manipulering med skattekort slik at skyldneren har fått betydelig restskatt, kan lett anses som klanderverdig. Andre eksempler på klanderverdige forhold er unnlatelse av å betale avgift etter merverdiavgiftsloven, samt arbeidsgivers unnlatelse av å sende oppgjør for skattetrekk. Dette er eksempler på klart klanderverdige forhold. Skyldneren har i slike tilfeller et forvaltningsanvar for midlene, og betalingsmislighold betyr at midler innkassert for staten er disponert til andre formål. Sterke preventive hensyn gjør seg her gjeldende. Det må likevel tas hensyn til tidsfaktoren. Dersom de klanderverdige forholdene ligger langt tilbake i tid, kan det tilsi at det likevel ikke vil virke støtende å åpne gjeldsforhandling. - Illojal forfordeling av skatte- og avgiftskreditorene Det vil normalt være støtende å åpne gjeldsforhandlinger dersom skyldneren har betydelig andel skatte- og avgiftsgjeld som følge av illojal forfordeling av skatte- og avgiftskreditorene. Som eksempel på illojal forfordeling kan nevnes en næringsdrivende skyldner som i stedet for å betale merverdiavgift har prioritert leverandørgjeld. Det vil selvsagt ikke kunne legges skyldneren til last at skatte- og avgiftsgjelden har blitt uforholdsmessig stor dersom dette skyldes at gjeld er ettergitt av andre kreditorer. - Betydningen av skatte- og avgiftsgjeldens forholdsmessige fordeling mellom hovedstol og renter Dersom skatte- og avgiftsgjelden er betydelig som følge av at det er påløpt mye renter, vil årsaken til den høye renteandelen være av betydning. En uforholdsmessig stor renteandel som er påløpt som følge av skyldnerens betalingsudyktighet, lang behandlingstid hos namsmannen, eller liknende forhold, kan tale for at gjeldsforhandling åpnes. Dette gjelder imidlertid ikke hvis renteandelens størrelse i hovedsak skyldes lang og vanskelig tvangsinndrivelse, manglende betalingsvilje m.v. - Skatte- og avgiftsgjeldens alder Som et alminnelig utgangspunkt vil åpning av gjeldsforhandling virke støtende dersom størstedelen av skyldnerens skatte- og avgiftsgjeld er av nyere dato. Dette gjelder all gjeld, og er kommet til uttrykk i bokstav (a). Men hvis skyldneren har pådratt seg skatte- og avgiftsgjeld over flere år, vil åpning av gjeldsforhandling være støtende selv om bare mindre deler av skatte- og avgiftsgjelden er av nyere dato. Hvis skatte- og avgiftsmyndighetene har forsøkt å innfordre gjelden i flere år uten resultat, kan dette tale for at gjeldsforhandling åpnes med mindre innfordringen har vært resultatløs som følge av manglende betalingsvilje hos skyldneren. De forhold som er omtalt ovenfor må alltid vurderes i forhold til følgende hensyn: - Skyldnerens personlige forhold (billighetshensyn) Hensynet til skyldnerens personlige forhold være av betydning, og kan etter en konkret vurdering medføre at det likevel ikke vil virke åpenbart støtende at gjeldsforhandling åpnes. Som eksempel på slike personlige forhold kan nevnes alvorlig eller langvarig sykdom, invaliditet, alderdom eller liknende årsaker, jf. skattebetalingsloven § 41 med tilhørende retningslinjer gitt av Finansdepartementet. - Hvor mye av gjelden som ventelig vil bli dekket Dersom det aller meste av gjelden vil bli betalt i forbindelse med en eventuell gjeldsordning, vil vekten av de momenter som taler mot gjeldsordning svekkes betydelig. Dette gjelder også for skatte- og avgiftsgjeld. Bestemmelsen i bokstav (e) vil etter dette medføre at dersom en betydelig andel av skyldnerens gjeld er skatte- og avgiftsgjeld oppstått som følge av skyldnerens klanderverdige forhold, kan åpning av gjeldsforhandling åpenbart virke støtende og bør nektes”. Det er imidlertid å bemerke at komiteen “ikke var enig med departementet i at det i alle situasjoner er klanderverdig å ikke ha levert selvangivelse. Skyldneren kan i noen tilfeller ha vært i en så vanskelig livssituasjon at han/hun ikke har fått levert selvangivelse. Komiteen mener at skyldneren i slike tilfeller bør få mulighet til å åpne gjeldsforhandlinger”. Ovennevnte redegjørelse gir forhåpentligvis et innblikk i hvilke opplysninger fra bobehandlingen det kan være aktuelt å ta inn i en sluttinnberetning i konkursboet til en personlig skyldner som er aktuelle for gjeldsordning etter gjeldsordningsloven. Det bør fremgå om opplysningene stammer fra debitor eller om de er basert på bostyrers undersøkelser. B. Bidragsforpliktelser 1. Gjeldende rett I dag lyder gol. §4-8 slik: “(d) Bidragsforpliktelser Bidragsforpliktelser som skyldneren er pålagt etter ekteskapslovgivningen eller etter barneloven skal gis full dekning,med unntak av gjeld til bidragsfogden som skal behandles likt med annen gjeld”. 2. Ny bestemmelse Bestemmelsen gir en mulighet til også å la privat bidragsgjeld omfattes av gjeldsordningen – se ny §4-8 (d): ”Bidragsforpliktelser som skyldneren er pålagt etter ekteskapslovgivnigen eller etter barneloven, unntatt gjeld til det offentlige, skal gis full dekning. Gjeld til bidragsberettigede som har oppstått mer enn 5 år før søknaden om gjeldsordning fremmes, kan nedsettes dersom det ikke vil virke særlig urimelig ovenfor den bidragsberettigede. Ved vurderingen etter første ledd annet punktum skal det særlig legges vekt på utsiktene til at gjelden vil kunne bli nedbetalt. Det skal også legges vekt på årsaken til at gjelden har oppstått, og bidragsmottakerens økonomiske stilling” Fra kommentaren til §4-8 (d) i Ot prp nr 99 (2001-2002) kap 6 hitsettes følgende: ”Det skal legges vekt på hvordan gjelden har oppstått, herunder vil det være et tungtveiende moment om skyldneren egentlig hadde inntekter til å betale bidragsforpliktelsene da de oppstod" Dersom bobestyrer besitter slike opplysninger bør det redegjøres for det i en innberetning, jfr. betraktningene ovenfor. C. Gjeldsordning mer enn en gang Før 01.07.2003 var regelen at gjeldsordning bare kunne oppnås en gang, §1-3 første ledd. Det er vedtatt ny § 1-4 tredje ledd. ”Det kan ikke åpnes gjeldsforhandling dersom skyldneren tidligere har oppnådd gjeldsordning etter loven her. Gjeldsforhandling kan likevel åpnes dersom særegne forhold tilsier det. Den vedtatte lovtekst avviker fra den som var foreslått i proposisjonen. Vurderingene til flertallet i Finanskomiteen hitsettes. ”Flertallet viser til uttalelser fra høringsinstansene og mener at adgangen ikke bør avgrenses til spesielt oppregnede tilfeller, men heller utformes som en generell, men snever unntaksregel. Flertallet viser til at det kan forekomme andre situasjoner enn de som er uttrykkelig nevnt i lovforslaget, der det kan være urimelig å nekte gjeldsordning for annen gang. Flertallet slutter seg til høringsuttalelsene om at adgangen bør være åpen bare i særegne tilfeller, og at dette vanskelig kan være tilfelle der skyldneren selv kan lastes for den situasjonen som har oppstått. En skyldner som har fått opphevet gjeldsordningen uten at han kan lastes for det, må likevel ha en mulighet til ny gjeldsordning. Flertallet peker for eksempel på faren for nye gjeldskriser, hvis det skulle bli større arbeidsledighet og synkende boligpriser. Mange tidligere gjeldsoffere som er ferdige med sin gjeldsordning kan ha skaffet seg bolig med høy belåning, da de måtte begynne på bar bakke. Disse vil bli svært sårbare for en ledighetskrise. En gjeldsordning vil i noen tilfeller kunne være den beste løsning for kreditorer, skyldneren og samfunnet. Flertallet vil derfor be om at departementet følger med på denne utviklingen, og eventuelt kommer tilbake til Stortinget med forslag om ytterligere oppmyking av regelen om at gjeldsordning bare kan gis en gang. Oslo, 08.07.03 Anne Cathrine Frøstrup Justitiarius Trine Melheim Dommerfullmektig