EUs forordning om konkurs ble vedtatt 29. mai 2000 og trådte i kraft 31. mai i år. Det er foreløpig ikke avklart hvorvidt forordningen blir gjeldene rett i Norge. EFTA vurderer i disse dager forordningen i forhold til EØS-avtalen. Forordningen får anvendelse ved konkurs åpnet hos en debitor som har sin hovedsaklige inntresse (debtor's main interests) innen EU, jf. artikkel 3 pkt 1. Danmark har imidlertid reservert seg mot forordningen og forordningen gjelder foreløpig ikke i Danmark. EFTAs undergruppe V skal under sitt møte i september vurdere hvorvidt Norge gjennom EØS avtalen er forpliktet til å innta forordningen som del av norsk rett. Forordningen innholder regler vedrørende jurisdiksjon og kompetanse, lovvalg og gjensidig anerkjennelse av rettsavgjørelser, samtidig som den søker å koordinere tiltak som skal sikre skyldnerens aktiva. Forordningens hovedregel er at hovedinsolvensbehandlingen skal innledes i den medlemstat hvor skyldneren har sin hovedsaklige inntresse (centre of his main interests). I forordningens artikkel 39-42 presiseres det hvilke opplysninger retten eller bobestyrer skal gi kreditorene. Retten eller bobestyrer skal etter innledningen av insolvensbehandlingen sende en meddelelse til hver enkelt utenlandske kreditor. Meddelelsen kan gis på det offisielle språk hvor insolvensbehandlingen foregår. Meddelelsen skal ha en standardoverskrift på alle EU-språk. EU Kommisjonen har utarbeidet et standardskjema for meddelelse til utenlandske kreditorer. Kreditor kan melde sitt krav i boet på det språk som er offisielt på kreditors hjemsted. EU Kommisjonen har også utarbeidet standardskjema for melding av krav i boet. (klikk på de fargede linkene for å få opp standardskjemaene). Se nærmere EU-forordning 1346/2000.