Hvert år siden 1991 har Kemneren i Bergen mottatt midler fra Bergen kommune og Hordaland fylkeskommune til ulike aksjoner mot svart arbeid. Midlene har stort sett vært brukt til informasjonstiltak. Vi har blant annet utarbeidet kursmateriell for nye arbeidsgivere, utarbeidet en kampanje for bruk av skatteattest o.l.

Våren 1998 inngikk vi et samarbeid med Skattefuten i Hordaland om en fokusering på restaurantnæringen. Denne gang ville vi vinkle aksjonen annerledes. Alle våre tidligere bransjerettede kontroller har hatt stor mediainteresse. Disse kontrollene har avdekket ulike overtredelser av skattelovgivningen, blant annet mye svart arbeid. Pressen har vært meget interessert i resultatene av våre kontroller, og det har vært mye negativ fokusering på bransjen. Dette har gitt den seriøse delen av bransjen problemer.

Sammen med skattefuten tok vi kontakt med Bergen Hotell- og Restaurantarbeiderforening og Reiselivsbedriftenes Landsforening avd. Hordaland. I slutten av april gikk vi ut med en pressemelding, der vi presenterte opplegget. Alle bedrifter i Bergen som hadde serverings- og/eller skjenkeløyve var våre utvalgte. Bedriftene skulle selv søke om å få tildelt et "sertifikat". Det ble sendt ut 435 mapper med informasjon om kampanjen til bedrifter som har serveringsbevilling i Bergen.

Mappen inneholdt en brosjyre som fortalte om aksjonen, et brev fra skattefut/kemner, et anbefalelsesbrev fra Hotell- og Restaurantarbeiderforeningen og et fra Reiselivsbedriftenes Landsforening. I tillegg var det med et søknadsskjema som var utformet som en egenerklæring der det måtte bekreftes at:

• Firmaet er innmeldt i foretaksregisteret, merverdiavgiftsregisteret og andre pålagte registre.
• Alle arbeidsavtaler er skriftlige og gjeldene lover og forskrifter på arbeidsområdet blir fulgt.
• Firmaet setter av foretatt skattetrekk for alle ansatte.
• Firmaet sender inn pålagte terminoppgaver.
• Firmaet er pr. dato a jour med innbetaling av skatter og avgifter, og forplikter seg til å betale skatter og avgifter til rett tid i fremtiden.

Søknaden/egenerklæringen ble underskrevet av styreformann og daglig leder.

Vi fikk ca.120 søknader i retur, som ble sjekket både hos skattefuten og kemneren. Av disse ble ca.100 godtatt. Eksempler på forhold som ga avslag var : ikke innsendte oppgaver til myndighetene, ikke betalt skatt eller avgift, politianmeldelser for overtredelser av skattebetalingslov eller forhold avdekket ved kontroll som ikke var forenlig med egenerklæringen.

Bergen kommune og Hordaland fylkeskommune vedtok begge at de kun skulle handle med bedrifter som hadde etikksertifikat. Dette resulterte i at flere catering-bedrifter søkte. Skattefuten og Kemneren inviterte alle som ble funnet verdig til å få etikksertifikat, til en høytidelig overrekkelse i Bergen Rådhus. Etikksertifikatene var innrammet og ble lovet en flott plass i restaurantene. I tillegg ble det delt ut klebeoblater med etikklogoen, som skulle brukes på inngangsdøren, på menyer og i annonsering fra restaurantenes side.

Avisene i Bergen hadde reportasjer og lokalsendingen v/NRK-Hordaland hadde intervju med gjester på restauranter i byen. Både reportasjene og intervjuene ga inntrykk av at folk syntes dette var et positivt tiltak, og at en del mennesker ville velge spisested med etikkmerket på døren når de skulle være gjester.

Utdelingen skjedde rett før sommerferien, og vi skal ha en oppfølging av kampanjen senere i høst, der det vil bli annonsert med tanke på å informere publikum. Kemneren har ikke inndratt noen av sertifikatene, men vi ser for oss at det kan bli nødvendig. Det vil da bli gitt melding til kommunen og fylkeskommunen, og de fysiske effektene ute i lokalene må innhentes etter at bedriften har fått en rimelig frist til å ordne opp.

Sist oppdatert 04.11.98