Konkursloven har i dag ingen regler om virkningene av utenlandske konkurs eller gjeldsforhandlinger i Norge. Konkursloven § 161 gir hjemmel for å inngå traktater om anerkjennelse, men så langt har Norge kun inngått en avtale - den nordiske konkurskonvensjonen fra 1933.

Ved lovendringen av 17. juni 2016 er det vedtatt en ny fjerde del i konkursloven, om grenseoverskridende insolvensbehandling. Disse endringene har bakgrunn i professor Mads Henry Andenæs' utredning «Norsk internasjonal insolvensrett» fra 2010.

COMI

Konkurslovens § 146, som bestemmer hvor konkurs kan åpnes, er endret slik at den bare regulerer norske domstolers interne stedlige kompetanse i Norge. Det er vedtatt en ny § 161 som regulerer når norske domstoler har stedlig kompetanse til å åpne insolvensbehandling dersom skyldneren har formuesgoder i flere stater. Både i kkl. § 146 og kkl. § 161 er det avgjørende hvor skyldneren har sine «hovedinteresser». Dette begrepet antas å stemme med Center of main interest (COMI) i UNCITRALS modellov. Lovendringen medfører at norske vernetingsregler i større grad enn i dag stemmer overens med vernetingsreglene i EUs insolvensforordninger og UNCITRALs modellov.

Norsk særkonkurs

Etter den nye kkl. § 161 kan det på visse vilkår åpnes særkonkurs i Norge når skyldneren har sine «hovedinteresser» i en annen stat, forutsatt at skyldneren har forretningssted og et registrert utenlandsk foretak i Norge. (Dersom skyldnerens «hovedinteresser» er i Norge, må det åpnes såkalt «hovedinsolvensbehandling» i Norge).

En slik særkonkurs kan åpnes uavhengig av om det er en hovedinsolvensbehandling i et annet land. Felles for reglene er at særkonkursen kun omfatter eiendeler i Norge. Det er også begrensninger når det gjelder hvem som kan begjære en slik særkonkurs.

I kkl. § 173 og 174 er det gitt regler om hvordan man skal samordne behandlingen av flere insolvensbehandlinger. Det framgår blant annet av kkl. § 174 at man ved utbetaling av dividende i en norsk særkonkurs skal ta hensyn til den dividenden kreditoren har fått i den utenlandske konkursen.

Anerkjennelse av utenlandske konkurser

Det følger av lovendringene at utenlandske insolvensbehandlinger – forutsatt at de oppfyller visse kriterier – umiddelbart og automatisk anerkjennes i Norge.

Dette er regulert i § 163 og § 164 for utenlandsk hovedinsolvensbehandling, og i § 168 for utenlandsk særinsolvensbehandling.

Anerkjennelsen er etter kkl. § 163 (f) avhengig av at «insolvensbehandlingen er åpnet i en stat som etter sin nasjonale rett anerkjenner tilsvarende insolvensbehandling åpnet i Norge.» Dette innebærer at ikke alle utenlandske insolvensbehandlinger vil bli godkjent. Flere land (blant annet Storbritannia) har anerkjennelsesregler som ikke stiller et slikt krav.

En anerkjennelse innebærer at skyldneren taper rådigheten over sine eiendeler i Norge, og at enkeltforfølgende fordringshavere må respektere den utenlandske insolvensbehandlingen (hindringsvirkninger). Etter § 164 skal reglene om boets beslagsrett og skyldnerens rådighet under insolvensbehandlingen, reguleres av åpningsstatens rett.

Kunngjøring

Etter kkl. § 172 kan en utenlandsk konkurs kreves kunngjort i Norge. Det er gitt forskriftshjemmel for å gi nærmere regler om slik kunngjøring.

Lovvalgsregler

UNCITRALs modellov oppstiller ikke lovvalgsregler. Artikkel 20 nr. 2 overlater til lovgivningen i anerkjennelsesstaten å fastsette nærmere bestemmelser om virkningene av anerkjennelse.

Selv om utgangspunktet er at man anerkjenner en utenlandsk insolvensbehandling, vil reglene i kkl. §§ 164-170 medføre at spørsmål om en utenlandsk insolvensbehandlings virkninger i Norge i stor grad skal avgjøres av norske domstoler. Det er gitt regler om at flere spørsmål skal avgjøres etter norsk rett og kkl. § 167 begrenser hvilke insolvensrettslige avgjørelser fra utenlandsk domstol som kan fullbyrdes i Norge.

Delt ikraftsetting av lov 17. juni 2016 nr. 55 om endringer i konkursloven mv. (grenseoverskridende insolvensbehandling). Endringsloven trer i kraft 1. juli 2021 med unntak for del II, endringen i tvisteloven (lov 17. juni 2005 nr. 90 om mekling og rettergang i sivile tvister) § 4-4 fjerde ledd, som foreløpig ikke trer i kraft.