Seminar tirsdag 5. mai - Hvordan få skikk på prosessen i Oslo?

Seminaret åpnet med at Konkursrådets leder Knut Ro tok opp to sentrale temaer for seminaret. Først pekte han på behovet for gode samarbeidsrutiner mellom de ulike aktører samt betydningen av å få opp kvaliteten og ned kvantiteten på innberetningene som sendes påtalemyndigheten.

Innlegg fra assisterende riksadvokat Knut Kallerud

Bekjempelsen av økonomisk kriminalitet i de senere årene har fått økt fokus, og det er nødvendig med troverdig behandling for å skape tillit og harmoni i bekjempelsen av økonomisk kriminalitet. Det vil alltid være utfordringer med hensyn til tildelte ressurser, slik at det er viktig å prioritere og å jobbe offensivt mot et mål innenfor de rammer en har. 

Kallerud fremholdt at konkurssaker er en antatt innfallsport til alvorlig organisert kriminalitet. Bostyrere representerer en ekspertise som påtalemyndigheten bør utnytte for å avdekke kriminalitet.  Informasjonen bostyrere besitter må utnyttes tidlig i prosessen før boet sluttes. Påtalemyndigheten må ikke se på konkurssaker som et saksavviklingsproblem, men heller som en mulighet til å få bistand av bostyrere til å avdekke økonomisk kriminalitet.

Kallerud støttet Konkursrådets forslag om ”bedre kvalitet og mindre kvantitet”, og fremholdt at Riksadvokatembetet stiller seg positive til endringer i saksbehandlingsrutinene for å oppnå bedre ressursutnyttelse og effektivisering av prosessen.

Regjeringenes handlingsplaner mot økonomisk kriminalitet har i varierende grad blitt fulgt opp. I Embetsmannsutvalget mot økonomisk kriminalitet (EMØK) sin nye handlingsplan har Riksadvokatembetet blant annet spilt inn ubalanse i ressurssituasjonen mellom kontrollmyndigheten og påtalemyndigheten, ressursknapphet, behovet for samarbeid og utfordringer knyttet til økt internasjonalisering.

Riksrevisjonens undersøkelse har avdekket avdekket en høy andel henleggelser på grunn av saksbehandlingskapasitet; 14 % i 2004 mot 30 % i 2007. I tillegg er det et problem at mellomstore saker ikke ble fanget opp fordi de var for små for Økokrim, men for store for politidistriktene.

Innlegg fra bostyrer Claus Flinder

Advokat Flinder la vekt på at samarbeidet mellom politiet og bostyrere ikke fungerer godt nok.

Bostyrer representerer kreditorene og hovedoppgaven til bostyrer er å sikre debitors midler til dekning for kreditorene. Selv om anmeldelse av straffbare forhold også er en del av bobehandlingen, påpekte han at det er noe uklart hva som ligger innenfor ansvarsområdet til henholdsvis bostyrer og påtalemyndighet. Flinder gikk gjennom enkelte av konkurslovens bestemmelser som stiller krav til bostyrers arbeid, blant annet §§ 85, 120 og 122a.

Flinder påpekte at etter lovens ordlyd og Konkursrådets anbefaling har bostyrer en ubetinget plikt til å anmelde samtlige straffbare forhold. Hvor langt undersøkelsesplikten rekker, beror likevel på en helhetsvurdering av boets økonomi, kreditorene og mulighet for å få dekning fra statlige garantiordninger. 

Etter kkl § 122 a kreves det at påtalemyndigheten varsles ”så tidlig som mulig” om straffbare forhold.  I dette ligger det at anmeldelsen ikke behøver å være fullstendig ved første oversendelse – Flinder fremholdt at det vesentlige er å gi påtalemyndigheten mulighet til å komme i gang med etterforskning, og åpne for tidlig samarbeid mellom bostyrer og påtalemyndighet.Flinder påpekte videre at bostyrers anmeldelse i enkelte tilfeller er bygget på antakelser, og ansvarsforholdet det kan medføre. Det kan stilles spørsmål ved om terskelen for anmeldelser bør heves, og Flinder foreslo samme nivå som for konkurskarantene. Bostyrer må innhente bevis og være en silingsinstans, og dette vil bidra til å få kvaliteten opp og kvantiteten ned. 

Forslaget om kontrolletaten som silingsinstans og anmelder for skatt- og avgiftsforhold mente Flinder var et hensiktsmessig forslag. Han mente nivået for bostyrers rapport til kontrolletaten bør ligge på samme nivå som konkurskarantene, og at det vil kunne medføre at antall anmeldelser går ned samtidig som antallet påtaler vil øke. Kontrolletatens mulighet for å ilegge tilleggsskatt som en alternativ sanksjon ble også påpekt som et argument for at bostyrer bør rapportere til kontrollmyndigheten.

Ifølge Flinder er det i dag for mange henleggelser, bostyrers kunnskap og kompetanse både faglig og i forhold til faktum blir i liten grad utnyttet samt manglende samordning med kontrolletaten. Videre gir påtalemyndigheten sjelden tilbakemelding til bostyrere i tillegg til at eventuell tilbakemelding kommer etter at saken ligger på bostyrers fjernarkiv.

For å nå målet om å avdekke og bekjempe konkurskriminalitet foreslo Flinder også å heve bostyrers anmeldelsesterskel ved lovendring i tillegg til bedre dialog mellom aktørene.

Innlegg fra Gro Smogeli og Bjørn Holmsen fra Oslo politidistrikt

Oslo politidistrikt ved Gro Smogeli gjennomgikk organiserignen av finans- og miljøseksjonen, samt saksbehandlingsrutiner for etterforskning og oppfølging av straffbare forhold begått i forbindelse med konkurs. 

Oslo politidistrikt har overfor Justisdepartementet foreslått at det settes i gang et prøveprosjekt med en bo-koordinator. Bo-koordinatoren vil ha som oppgave å gå igjennom innberetninger som sendes politiet og velge ut hvilke saker som bør følges opp av påtalemyndigheten og hvilke som umiddelbart kan legges til side. I tillegg til å velge ut hvilke saker påtalemyndigheten bør følge opp, vil koordinatoren også kunne sikre kommunikasjon mellom påtalemyndigheten og bostyrerne. Oslo byfogdembete benytter i dag om lag 60 bostyrere i Oslo, noe som vanskeliggjør et nært samarbeid mellom påtalemyndigheten og de respektive bostyrere. Dette er en av hovedårsakene til at Oslo politidistrikt ikke har kunnet anvende den såkalte ”Hordalandsmodellen”. For å sikre en god oppfølging av straffesaken er politiet avhengig av at bostyrer kan bidra under etterforskningen med den kunnskap om boet vedkommende besitter. Dersom politiet først tar kontakt med bostyrer flere måneder/år etter at boet er sluttet slik det ofte gjøres i dag, vil bostyrers motivasjon til å bistå være liten, både fordi saksdokumentene ikke lenger er tilgjengelige, og fordi bostyrer ikke lenger får betalt. Bo-koordinatoren vil kunne sikre en rask utvelgelse av hvilke saker som skal etterforskes nærmere og dermed gi umiddelbare tilbakemeldinger til bostyrer, slik at vedkommende kan bidra under etterforskningen.

Bo-koordinatoren vil plasseres i politiets spesialseksjon for økonomietterforskning, Finans- og miljøkrimseksjonen og vil jobbe nært opp mot politiets etterforskere. Stillingen bør likevel gjøres uavhengig av politiets øvrige virksomhet og budsjett, slik at vedkommende skjermes fra politiets øvrige oppgaver.

Oslo politidistrikt er enige i at kvaliteten opp og kvantiteten ned, og støtter forslaget om kontrollmyndigheten som anmelder i skatt- og avgiftssaker.

Politiadvokat Bjørn Holmsen gjennomgikk retningslinjer for straffutmåling for unnlatt regnskapsføring og de enkelte avgjørelseskoder. Videre ble det vist til veiledende huskeliste ved oversendelse til politiet, som seminardeltakerne fikk utdelt.

Innlegg fra Jan Egil Kristiansen fra Skatt Øst

Skatt Øst sto i første kvartal 2009 for 50 % av alle konkursbegjæringer.
Jan Egil Kristiansen fremhevet behovet for samarbeid mellom de ulike aktører. Han tilbakeviste oppfatningen om ubalanse i ressursnivået mellom kontrollmyndigheten og påtalemyndigheten.

For Skatt Øst er det viktig med målrettet info fra bostyrere og påtalemyndighet for å vurdere kontroll eller andre tiltak. Dette bør skje ved jevnlige møter. Til gjengjeld kan Skatt Øst bidra med bistand og dokumentasjon. For egen del kan Skatt Øst blant annet bidra ved å nedsette kontaktpersoner for påtalemyndighet og bostyrer, ha en mer aktiv rolle i kreditorutvalget i de ”riktige boene” og gjøre mer offensiv bruk av sivilrettslige virkemidler for moms og skattesaker. Kristiansen oppmuntret videre til bruk av skattemyndighetenes tilsagnsordning i tillegg til at han viste til e-post adresse for tips: tips.ost@katteetaten.no .