Saksøker var gitt utlegg i en pantobligasjon med førsteprioritets pant i ektefellens ideelle andel av en fritidseiendom. Saksøkte reiste innsigelse mot begjæring om tvangsdekning. Saksøkte anførte at det ikke var adgang til å ta utlegg i obligasjonen etter dekningsloven § 2-2 ettersom pantobligasjonen ikke gav uttrykk for noe reelt gjeldsforhold og dermed heller ikke kunne omgjøres i pengers verdi. Valg av dekningsobjekt under utleggsforretningen kunne ikke lenger angripes, jf tvbl § 7-26. Innsigelsen mot det underliggende gjeldsforhold kunne imidlertid prøves. Lagmannsretten fant at det forelå et gjeldsforhold som ikke var oppgjort, og stadfestet tingrettens kjennelse. Kjennelsen kan leses her.