Kjennelse vedrørende avtale som tvangsgrunnlag
Frostating lagmannsrett avsa kjennelse 26.10.2001 hvor namsretten kjennelse ble stadfestet.
Frostating lagmannsrett stadfestet at det ikke er et gyldighetsvilkår for et gjeldsbrev at det er underskrevet av kreditor. Debitorene hadde signert gjeldsavtalen og deres underskrift var stadfestet av advokat. Underskrift av kreditor var ikke nødvendig for at gjeldserklæringen skulle være gyldig. Lagmannsretten fant det videre ikke sannsynliggjort at erklæringen bare var et avtaleutkast. Det ble her vist til at lånebeløpet var blitt utbetalt til debitorene.
Lagmannsretten viste til at vilkårene i tvangsfullbyrdelsesloven § 7-2 bokstav a var oppfylt idet erklæringen:
1. inneholder en ensidig og ubetinget erklæring om å skylde en bestemt pengesum,
2. inneholder vedtakelse av at gjelden kan inndrives uten søksmål,
3. må forstås slik at også renter omfattes av inndrivelsesklausulen,
4. er bekreftet av advokat at debitorene B og A har underskrevet.
Lagmannsretten avviste også at det forelå bristende forutsetninger.