Du er her: Hjem/Fagstoff/Arkiv

Kommunikasjon i bobehandlingen

Konkursrådet initierte i 2007 et prøveprosjekt i Hordaland med mål om å oppnå bedre koordinering av ressursbruken hos bostyrer, kontrollmyndighet og politi, samt en kollektiv bevisstgjøring hos aktørene rundt hvilke av de tomme boene som burde granskes nærmere. Målet var å bruke liten tid på enkle og oversiktlige boer som det ikke var grunn til å granske nærmere, og mer tid på uoversiktlige og mer kompliserte boer hvor det kunne være mulig å avdekke mistanke om straffbare forhold eller tilføre boet midler.

KOMMUNIKASJON I BOBEHANDLINGEN

 

Konkursrådets mandat omfatter bl.a. en løpende vurdering av ulike offentlige myndigheters innsats for å avdekke mistanke om økonomisk kriminalitet i konkursboer. Konkursrådet kan søke å kartlegge hva som er til hinder for en best mulig koordinert innsats, og kan foreslå at det iverksettes tiltak til forbedringer.

Konkursrådet mener at et system for informasjonsutveksling om de enkelte boer mellom bostyrer, kontrollmyndighet og politi vil kunne gi bedre utnyttelse av tilgjengelige ressurser, føre til bedre domstolskontroll med bobehandlingen, medføre at flere midler blir tilbakeført boet samt avdekke og iretteføre flere straffbare forhold.  

I dag innstilles mer enn to tredjedeler av konkursboene etter konkursloven (kkl.) § 135 fordi det ikke er midler til videre bobehandling. I tomme boer utfører bostyrer som hovedregel kun strengt nødvendig bobehandling, herunder bl.a. å utarbeide en innberetning som kreves etter kkl. § 135. Innstilles boet uten at det har vært dialog mellom bostyrer og politi/kontrollmyndighet, vil de undersøkelsene som bostyrer har utført som kan ha verdi for politi/kontrollmyndighet ikke komme sistnevnte til nytte. Det kan føre til at midler blir unndratt fra bomassen og at alvorlige straffbare handlinger ikke blir avdekket. Konkursrådet innser at det ikke er mulig å gjøre grundigere undersøkelser i alle konkursboer med henblikk på å avdekke mistanke om økonomisk kriminalitet. Det bør derfor skje en utvelgelse av enkelte konkursboer som skal undersøkes nærmere. For å ha et best mulig grunnlag for en slik utvelgelse av boer, er det hensiktsmessig med en dialog og et samarbeid mellom domstol, politi, kontrollmyndighet og bostyrer før boet eventuelt innstilles etter kkl. § 135.

Konkursrådet initierte derfor et prøveprosjekt i Hordaland med mål om å oppnå bedre koordinering av ressursbruken hos bostyrer, kontrollmyndighet og politi, samt en kollektiv bevisstgjøring hos aktørene rundt hvilke av de tomme boene som burde granskes nærmere. De boene ingen av aktørene så grunn til å granske nærmere, skulle raskt innstilles slik at det samlede fokus kunne rettes mot et utvalg boer. Målet var å bruke liten tid på enkle og oversiktlige boer som det ikke var grunn til å granske nærmere, og mer tid på uoversiktlige og mer kompliserte boer hvor det kunne være mulig å avdekke mistanke om straffbare forhold eller tilføre boet midler. Informasjonsutveksling på et tidlig stadium i bobehandlingen ble ansett for å være meget sentralt.

På bakgrunn av erfaringene fra prøveprosjektet anbefaler Konkursrådet følgende:

·         Bostyrer tar så tidlig som mulig etter konkursåpningen kontakt med skatteoppkreveren, skattekontoret og politi for å utveksle informasjon. Det er hensiktsmessig at kontakten skjer etter at bostyrer har vurdert om det foreligger mistanke om straffbare forhold eller ei. Grunnlaget for bostyrers vurdering må oversendes kontrollmyndighet og politi med en frist for å gi tilbakemelding på hvorvidt man vil prioritere en videre undersøkelse. Dersom verken kontrollmyndighet eller politi kan prioritere saken, er det ingen grunn til å fortsette bobehandlingen av hensyn til straffbare forhold.

·         Skatteetaten etablerer rutiner for kommunikasjon med bostyrer. Utpekes en kontaktperson, bør det være en forutsetning at vedkommende gir en rask tilbakemelding på henvendelser fra bostyrer. Det utarbeides rutiner for samarbeidet tilpasset det enkelte distrikt(f.eks. slik at dersom bostyrer ikke får tilbakemelding innen 2 uker etter at det ble tatt kontakt, legger bostyrer til grunn at Skatteetaten ikke har interesse av videre granskning av boet).

·         Hvert politidistrikt utpeker kontaktpersoner som bostyrer kan kommunisere med, og etablerer rutiner for samarbeidet tilpasset det enkelte distrikt(f.eks. slik at dersom bostyrer ikke får tilbakemelding innen 2 uker etter at det ble tatt skriftlig kontakt, legger bostyrer til grunn at politiet ikke ser grunn til videre granskning av boet).

·         Første skiftesamling holdes fortrinnsvis inntil en uke etter utløpet av fordringsfristen.

·         Domstolen godkjenner ikke bostyrers forslag om innstilling etter kkl. § 135 på første skiftesamling uten at bostyrer har hatt kontakt med politi og kontrollmyndighet.

·         Bostyrer har senest til første skiftesamling klar en innberetning med salærforslag som dommeren kan stille tilleggsspørsmål til. Om mulig sender bostyrer innberetningen til tingretten før skiftesamlingen, for eksempel på e-post.

En mer utfyllende anbefaling fra Konkursrådet om kommunikasjon i bobehandling kan leses her. Rapporten fra deltakerne i prøveprosjektet i Hordaland kan fås ved henvendelse til Konkursrådets sekretariat på konkursraadet@jd.dep.no

 

 

Web levert av CustomPublish AS