Konkursboet henvendte seg til banken etter at konkursdebitors konto i henhold til kontoutskrift var belastet to dager etter at bobestyrer hadde gitt melding til banken om å sperre kontoen for andre enn bobestyreren. Kontobelastningen hadde sitt opphav i betalinger fortatt av selskapets daglig leder dagen før konkursåpningen. Utbetalingene var etter alt å dømme ordinære og ikke omstøtelige. DNB svarte ikke på henvendelsen fra bobestyrer før boet hadde tatt ut forliksklage mot DNB. I brev fra DNB het det bl.a; "På vegne av Den norske Bank ASA bekrefter vi herved at kr. 424.434,63 vil bli innbetalt til boets kontonr. (…). De har imidlertid akseptert å frafalle omkostningene som en minnelig løsning". På denne bakgrunn ble saken for forliksrådet trukket. DNB gikk deretter tilbake på tilsagnet om å utbetale pengene og viste til at utsagnet bygget på uriktige forutsetninger mht. tidspunktet for overføring av beløpene. Retten fant det bevist at beløpet var utbetalt før bobestyrer hadde sendt faks angående sperring av konto, dvs at datoene på kontoutskriften var feil. Banken hadde derfor gitt tilsagn om å tilbakeføre pengene uten at den var forpliktet til dette. Spørsmålet for retten ble etter dette om bankens erklæring var bindende selv om den ble avgitt på sviktende grunnlag. Retten fant at erklæringen var et bindene utsagn. Retten viste til at den omstendighet at det senere viste seg at banken hadde begått en feil, ikke endret erklæringens status som et dispositivt utsagn. Det ble videre lagt vekt på at DNB var en profesjonell aktør mht. betalingsformidling og at terskelen for å kunne påberope seg bristende forutsetninger derfor var høy. Banken hadde videre ikke tatt forbehold i erklæringen. Banken var etter dette nærmest til å bære risikoen for at den ikke hadde undersøkt omstendighetene rundt utbetalingen tilstrekkelig før den avga erklæringen til boet. Konkursboet ble etter dette gitt medhold i sitt krav. Les hele dommen.