En bank inngikk forliksavtale om å betale over kr 400.000 til et konkursbo fordi man hadde sperret konkursdebitors konto for sent og trodde at man hadde påført boet et tap. Etter nye undersøkelser mente banken at den ikke hadde noe ansvar og ønsket å trekke seg fra avtalen. Lagmannsretten fant, som tingretten, at banken måtte være bundet. Selv om banken ikke var erstatningsansvarlig etter det underliggende forholdet, var den selv nærmest til å bære risikoen for sin uriktige forutsetning. Det var heller ikke grunnlag for rimelighetslempning etter avtaleloven § 36. Dissens. Sammendraget er hentet fra lovdata. Hele dommen kan leses her.