Konkursinstituttets formål
Høsten 2001 fikk vi noen påminnelser om at store bedrifter med mange arbeidsplasser fortsatt kunne gå konkurs i Norge. Antallet konkurser og tvangsavviklinger viste også en økende tendens i første halvår 2001 sammenlignet med foregående år.
I hovedsak har bobehandlingen to formål. For det første skal skyldnerens midler beslaglegges og realiseres på en måte som gir kreditorene optimal dekning. For det andre skal bobestyreren utføre noen oppgaver på vegne av det offentlige. Blant disse er behandling av lønnskrav som dekkes av lønnsgarantiordningen, undersøkelse av om det er begått straffbare handlinger i skyldnerens virksomhet og vurdering av om noen bør settes i konkurskarantene.

For at disse oppgavene skal kunne utføres på en god måte, er det nødvendig at det er tilstrekkelig med midler til å finansiere bobehandlingen. Justisdepartementet har sendt ut et høringsnotat som gjelder sikring av midler til dette formål. Det er nå absolutt nødvendig at det blir gjort noe på dette området. I svært mange bo er det i dag ikke midler til å gjøre et forsvarlig arbeid. Konkursrådet vil tilkjennegi sine nærmere synspunkter på detaljene i høringsnotatet i en egen uttalelse.

Krav til bobehandlingen
Når problemet med manglende midler er løst, blir det nødvendig å vurdere hvilke krav en skal sette til bobehandlingen. Dette er dels et generelt spørsmål og dels et spørsmål som må stilles i det enkelte bo på bakgrunn av de konkrete forhold. Hensikten med bobehandlingen er først og fremst å fremskaffe midler til fordeling blant kreditorene. Skulle resultatet av at boene får mer midler bare bli at godtgjørelsene til bobestyrer, revisor og andre medarbeidere blir høyere, vil det være oppnådd svært lite. Hensikten er å finansiere arbeid som er egnet til å frembringe mer midler i boene. Vurderingen av hvor en skal sette inn ressurser blir i denne sammenheng en kommersiell vurdering. Et hjelpemiddel kan for eksempel være at bostyret i det enkelte bo setter opp mål for hvor høy dividende som bør oppnås.

Dette gjelder imidlertid ikke absolutt. Som nevnt ovenfor, er det en dobbelhet i formålet med bobehandlingen. I de tilfellene det er aktuelt med omfattende undersøkelser for å avklare om det er begått straffbare forhold og om det foreligger forhold som kan utøse konkurskarantene, blir vurderingene ikke kommersielle, og det må aksepteres at utgiftene til bobehandling stiger uten at dette blir gjenspeilt i høyere dekning til kreditorene. Det er ulike oppfatninger om hvor langt boets undersøkelsesplikt går i praksis. Etter min oppfatning skal imidlertid vesentlige merutgifter med undersøkelser av straffbare forhold dekkes av påtalemyndigheten etter konkursloven § 122a. Regjeringen Stoltenberg har i forslag til statsbudsjett for 2002 foreslått at det settes av midler til et prøveprosjekt for å få utført arbeid etter konkursloven § 122a uten å belaste det enkelte politidistrikts budsjett. Det er nødvendig at også politidistriktene setter av midler i sine budsjetter til bistand etter denne bestemmelsen.

Også bobestyrers behandling av lønnskrav i forhold til lønnsgarantiordningen er en oppgave av ikke-kommersiell natur. Forskrift om statsgaranti ved lønnskrav kap 7 regulerer fordelingen av disse kostnadene mellom boet og lønnsgarantiordningen. Det bør fremgå av boregnskapet hva utgiftene til behandling av lønnsgarantisaker, karantenespørsmål og straffbare forhold utgjør. Dette er nødvendig for å kunne foreta en evaluering av boarbeidet.

Blant bobestyrers viktigste oppgaver er å sørge for beslag av samtlige eiendeler tilhørende skyldneren. Dette krever adekvate undersøkelser av regnskaper og transaksjoner for å bringe på det rene om noe holdes skjult. Videre skal bobestyrer gjennomgå skyldnerens transaksjoner for å finne ut om det foreligger omstøtlige forhold og eventuelt forfølge slike for å bringe inn mer midler. Endelig skal bobestyrer vurdere om det er grunnlag for å gjøre gjeldende erstatningsansvar overfor virksomhetens styre eller andre.

Disse oppgavene krever høy faglig kompetanse hos de personene som skal utføre dem. Konkursrådets bidrag i denne forbindelse er bl.a. at det avholdes to konferanser om omstøtelse ved årsskiftet 2001 - 2002. Hensikten er å øke kompetansen med hensyn til avdekking og gjenkjenning av slike transaksjoner. Konkursrådet har videre utgitt en rekke artikler og anbefalinger som kan være til hjelp i bobestyrerens arbeid. Blant disse nevnes anbefalingen "Søking etter boets eiendeler" og artiklene "Rettsvirkningene av ulovlig utdeling fra aksjeselskaper" og "Bobestyrers kontroll av konkursdebitors regnskaper". En momentliste for borevisors arbeid er også under utarbeidelse.

Realisasjon av skyldnerens eiendeler er et felt hvor mange advokater har lite kompetanse og også mangler en egnet organisasjon for å håndtere jobben. Resultatet kan fort bli at eiendelene selges til nye selskaper skyldneren etablerer eller til oppkjøpere. Det tør være tvilsomt om en på denne måten oppnår det maksimale. I de fleste små bo er dessuten verdien av eiendelene så liten at kostnadene ved at en advokat skal foreta salgsarbeidet vil overstige verdien av eiendelene. Flere formelle regler vil sannsynligvis være til liten hjelp. Konkursrådet planlegger imidlertid et bidrag på det organisatoriske plan, nemlig et nettsted hvor bobestyrerne kan legge ut informasjon om eiendeler de har for salg i boene. Publikum vil da få løpende informasjon om hva som er for salg, og også vite at de handler med en advokat på den andre siden.

Begrensning av kostnadene
Videre er det viktig å begrense kostnadene med bobehandlingen. Nettstedet for salg av eiendeler som er nevnt ovenfor, vil i denne forbindelse redusere utgiftene til annonsering av varene.

Konkursrådet arbeider for tiden med tiltak for rasjonalisering av bobehandlingen. "Et enklere Norge" har vært et slagord for politikerne. "Et enklere bo" kan være et slagord for oss. Er det virkelig nødvendig å produsere store mengder papir selv i småbo? Rådet arbeider for å bringe på det rene hvilken kjerneinformasjon kreditorene og skifteretten virkelig trenger, og videre med en begrensning av informasjonsplikten til denne kjerneinformasjonen. Det arbeides videre med å legge til rette for elektronisk distribusjon av disse opplysningene. Elektronisk "on demand - forespørsler" er både billigere og mer effektivt enn papirdistribusjon av store innberetninger som de fleste mottakerne ikke leser.

Konkursrådet samarbeider med Brønnøysundregistrene om bedre tilgjengeliggjøring av informasjon om konkursboene via internett. Vi har her i tankene en tilgjengeliggjøring av informasjon om det enkelte bo, gode søkesystemer og muligheter for å abonnere på elektronisk oppdatering av informasjon både etter generelle kriterier og i det enkelte bo. Et slikt system kan på sikt erstatte dagens ordning med kunngjøringer og utsendelse av boinnberetninger til kreditorene. Det vil da være store midler å spare for staten og også muligheter for besparelse i det enkelte bo.

Et ledd i rasjonaliseringen er også at Konkursrådet har utarbeidet informasjonsmateriell til bruk for publikum på flere språk. Bobestyreren kan spare tid ved å henvise til eller kopiere denne informasjonen. Det siktes til Konkursrådets innføringer, som er lagt ut på internett. Disse nettsidene er svært godt besøkt, og noen av innføringene er også gitt ut i form av brosjyrer.

Konkursrådet vurderer også å lansere et it-basert saksbehandlingssystem til bruk for bobestyrerne. På denne måten kan en gjøre tilgjengelig et hjelpemiddel som mindre advokatkontorer ikke har muligheter for å utarbeide i egen regi. Et slikt system vil være internettbasert, og det vil bli bygget opp gradvis. I dag har Konkursrådet lagt ut en rekke maler og eksempler på internett til fri avbenyttelse for aktørene i bobehandlingen.

Straffbare forhold og konkurskarantene
Når det gjelder avdekking av straffbare forhold og karantenebetingende forhold, må bobestyrer settes i stand til å gjennomgå og avdekke de vesentlige trekk i hva som har skjedd i virksomheten. Undersøkelsene vil langt på vei være sammenfallende med de undersøkelser som gjøres for å avdekke omstøtlige transaksjoner.

Det er viktig at anstrengelsene for å avdekke og forfølge straffbare forhold er koordinert i de berørte etater. Det vises til Konkursrådets anbefalinger "Strategi for ivaretakelse av det offentliges interesser i forbindelse med konkursbobehandling" og "Behandling av straffbare forhold begått i forbindelse med konkurs". I mange tilfeller er det nødvendig å ha en bredere oversikt enn det en får i et enkelt bo for å kunne se de større sammenhenger.

For å arbeide effektivt med avdekking av straffbare forhold i konkursbo, er det nødvendig at bobestyrer har grunnleggende strafferettslig kompetanse og at politiet har både økonomisk og forretningsjuridisk kompetanse. Dessuten trenger alle aktørene regnskapsteknisk kompetanse. Konkursrådet har ved konferanser og publikasjoner arbeidet for å bidra til å øke denne kompetansen. Dette arbeidet må fortsette. Det er også nødvendig å bygge opp kompetanse på de ulike bransjer virksomhetene opererer innenfor.

En kan tidvis stå overfor organisert kriminalitet hvor det utvises stor oppfinnsomhet og hvor miljøene kan være tøffe. Det er ikke alltid en privatpraktiserende advokat på egenhånd vil være den rette til å håndtere slike miljøer. Det er derfor en utfordring å bygge opp rutiner som gjør at samfunnet samlet kan gjøre dette på en effektiv måte.

De som ønsker å omgå regelverket på illojale måter, vil stadig finne på nye metoder. Den kompetanseoppbyggingen som må finne sted hos bobestyrerne og politi- og påtalemyndighet, vil derfor være en kontinuerlig prosess.

Det vil ikke være mulig å avsløre og forfølge all økonomisk kriminalitet med tilknytning til konkursbo. Av preventive hensyn er det imidlertid viktig at de som vurderer å begå slik kriminalitet oppfatter risikoen for å bli tatt som stor, og at straffenivået er slik at det virker avskrekkende. Derfor må det nedlegges mer ressurser i enkelte saker enn det som ellers kunne forsvares hensett til den enkelte sak alene.

Med hensyn til konkurskarantene, er det nødvendig med mer ressurser for å få en forsvarlig behandling for domstolene. Skal en først ha karanteneinstituttet, må bobestyreren settes økonomisk i stand til å prosedere karantenesaken i alle instanser. Det vises til Konkursrådets uttalelse nr 36. Men også skyldneren har krav på rettssikkerhet og bør ha fri sakførsel i de omtvistede sakene. Disse sakene bør også være gjenstand for obligatorisk muntlig forhandling. Advokat Kjetil Schonhowd har i en ny bok om konkurskarantene tatt til orde for at det bør holdes muntlig forhandling i alle saker som gjelder konkurskarantene på samme måte som ved varetektsfengsling. Etter min mening er det tilstrekkelig at dette gjøres i de saker hvor det er tvist om det er grunnlag for karantene.

Internasjonale forhold
Både i sivilrettslig og i strafferettslig sammenheng vil sporene av og til lede utenfor rikets grenser. Bl.a. kan det være svært viktig å være i stand til å følge pengestrømmer over landegrensene. Kompetanse er i denne sammenheng viktig. Konkursrådet har arrangert konferanser og publisert artikler om dette. Men hjemler må også til, og da står samarbeid landene imellom sentralt. Konkursrådet vil i denne sammenheng bl.a. følge opp arbeidet med implementasjon av FNs modellov "Model Law on Cross-Border Insolvency" i den utstrekning en vurderer utsikten til at loven vil bli implementert av et tilstrekkelig antall nasjoner som realistisk.

Abandonering
Personlig har jeg aldri hatt noen særlig sans for abandoneringsinstituttet. Abandonering betyr at boet opphever konkursbeslaget i eiendeler som ikke antas å gi boet noen dekning og at disse eiendelene faller tilbake til skyldneren. At gjenstanden ikke gir boet dekning, betyr ikke at den er verdiløs. Tvert imot er det som regel de mest verdifulle eiendelene som blir abandonert. Det dreier seg imidlertid om eiendeler som er pantsatt for mer enn de antas å være verd. Panthaverne har særrett til dekning i disse gjenstandene, og dekningen skjer uten tilknytning til bobehandlingen.

Abandonering er i skandinavisk sammenheng et særnorsk fenomen. I Sverige og Danmark er det bobestyrerens jobb å realisere pantsatte eiendeler sammen med de øvrige eiendelene i boet. Verdiene av de pantsatte gjenstandene fratrukket realisasjonskostnadene tilfaller selvsagt panthaverne eksklusivt.

Personlig mener jeg at det svenske og danske systemet er langt mer fornuftig enn det norske. I Norge faller egentlig bobehandlingen stort sett på siden av det som er den økonomiske virkeligheten ved insolvens. Dette har det imidlertid vært vanskelig å få gehør for i Norge. Vi har riktignok fått konkursloven § 117a om salg med utslettende virkning, men dette er en bestemmelse som har et snevert virkefelt og er lite brukt.

På grunn av abandoneringsinstituttet er en konkursbobehandling ofte av liten interesse for panthaverne. Unntakstilfellene kan være der det er muligheter for omstøtelse i forhold til andre tredjemenn. Det er på denne bakgrunn svært sjelden at banker eller andre panthavere bryr seg med å begjære konkurs. De foretar isteden sitt separate oppgjør, som regel ved å "tiltre sitt pant", med den vanlige følge at skyldnerens virksomhet opphører. En tid etterpå kommer den formelle konkursen etter begjæring fra offentlig myndighet med prioritert fordring. Etter min mening ville det vært mer hensiktsmessig å ha en insolvensbehandling som omfattet det hele i den samme operasjonen.

Justisdepartementet har gått inn for at det gis legalpant for boomkostninger i skyldnerens eiendeler. Blir dette vedtatt, vil det innebære at de fleste pantsatte eiendeler likevel ikke vil være uten interesse for bobehandlingen. Det skal bli spennende å se hvilken betydning disse reglene kan komme til å få for abandoneringsinstituttet.

Døgnåpne tjenester fra Konkursrådet
Som det fremgår av det foranstående, har Konkursrådet stor tro på at det er riktig å satse på internettbaserte it-systemer. De fleste av oss er overbevist om at internett om få år vil være et hovedarbeidsredskap for alle fagfolk og at det vil være tilgjengelig for tilnærmet hele befolkningen.

Konkursrådet har på denne bakgrunn brukt store ressurser på å bygge opp kunnskapssystemer som kan lette arbeidet i bobehandlingen for samtlige aktører. Vi har lagt ut stoff som tilsvarer mange tykke bøker, og det er lagt vekt på gode søkesystemer og at materialet holdes oppdatert. Dette materialet er tilgjengelig gratis 24 timer i døgnet for dem som jobber med bobehandling.

På Konkursrådets nettsider finnes det også informasjon for legfolk som på ulike måter kommer i kontakt med konkursinstituttet - det være seg som skyldner, kreditor, ansatt osv. Også disse tjenestene er gratis tilgjengelig på døgnåpen basis for publikum.

Jeg er overbevist om at våre it-tjenester bidrar til å bedre kvaliteten på bobehandlingen og imøtekommer et informasjonsbehov på en kostnadseffektiv måte. Vi kan også registrere stor respons på tjenesten og at bruken stadig tiltar. I det foregående har jeg også i konkrete sammenhenger nevnt en del måter den elektroniske servicen bør utbygges.

Selv om internett sannsynligvis vil bli den viktigste informasjonskilden, vil trykte publikasjoner fortsatt ha sin plass. Konkursråd og nye bøker vil nok fortsatt bli utgitt fra Konkursrådet også i dette årtusen.

Forslag til lov om tvangsavvikling
Konkursrådet fremmet i 1997 et forslag til lov om tvangsavvikling. Hensikten var å ha en hjemmel til å tvangsavvikle virksomheter som til tross for pålegg og veiledning på vesentlige områder ikke innrettet sin drift etter gjeldende lover og forskrifter. Som eksempel kan nevnes en bedrift som ikke betaler merverdiavgift, ikke betaler skatt og ikke sender verken merverdiavgiftsoppgaver eller selvangivelse. Etter vår oppfatning var det behov for en slik hjemmel for å håndheve regelverket på en effektiv måte, og vi mente at det var mulig å bygge inn så mange varslingsrutiner og rettssikkerhetsgarantier at det ikke var noen fare for at en bedrift som selv ønsket å innrette seg etter regelverket skulle risikere å bli tvangsavviklet.

Justisdepartementet ønsket imidlertid ikke å følge opp dette lovforslaget. Konkursrådet er imidlertid fortsatt av den oppfatning at en slik lov vil være et hensiktsmessig virkemiddel. I dag vil en virksomhet bli tvangsavviklet hvis det ikke sendes inn regnskap til Brønnøysundregistrene. Det kan da umulig være for dramatisk om samfunnet reagerer på samme måte overfor virksomheter som totalt unnlater å innrette seg etter lover og regler. En slik ordning vil også beskytte seriøse virksomheter mot konkurranse på ulike vilkår fra dem som driver totalt useriøst. Når vi nå har passert et årtusenskifte siden departementet la forslaget bort, kan det kanskje være tid for å børste støv av det igjen. Det er tross alt viktigere å bringe ulovlige tilstander til opphør enn å straffe de skyldige i ettertid.

Miljøskadelige eiendeler
Et annet område som representerer store utfordringer, er rettstilstanden omkring eiendeler som medfører forurensning eller fare for forurensning. Det er omdiskutert i hvilken utstrekning forurensningsloven § 7 får anvendelse på konkursbo og panthavere. Selv om reglene får anvendelse på konkursboet, vil boet som regel ikke være økonomisk i stand til å oppfylle sine plikter. Det samme gjelder skyldneren etter at insolvensen har inntrådt. For boets del er det også uklart om boet kan fri seg fra ansvar ved å abandonere denne type gjenstander.

Det er viktig at de som har kunnskap om forurensning eller forurensningsfare straks informerer rette myndighet om situasjonen. Uklare ansvarsforhold må ikke hindre at det blir truffet effektive tiltak for å hindre forurensning. I en insolvenssituasjon gjøres dette best med innsats fra offentlig myndighet. Så får en heller krangle om fordelingen av regningen i ettertid, og de uløste spørsmålene får finne sin avklaring i rettspraksis.