Når en ansatt fremmer sitt lønnskrav i boet skal dette behandles som en fordringsanmeldelse etter reglene i konkursloven (kkl.) §§ 109-116. Dersom bostyrer finner at et anmeldt lønnskrav ikke kan godkjennes, må kravet formelt avvises etter regelen i kkl. § 114. Lønnskrav, og noen andre lønnsrelaterte krav er i stor utstrekning prioritert av klasse I, jf. dekningsloven (deknl.) § 9-3.

Lønnskrav er i tillegg delvis statsgarantert gjennom lønnsgarantiordningen. Som utgangspunkt er det sammenheng mellom at kravet er prioritert og at det er statsgarantert, men lønnsgarantien dekker kun opp til 2 G for den enkelte arbeidstaker selv om det prioriterte kravet i boet er større. Det er også eksempler på at et lønnskrav er statsgarantert, selv om lønnskravet er uprioritert i boet.

Dette innebærer at behandling av lønnskrav i konkurs reguleres av konkursloven, dekningsloven og av lønnsgarantiloven med tilhørende forskrifter. Et krav på dekning av lønn fra en ansatt skal derfor både sees på som en fordringsanmeldelse, og som et krav om dekning under lønnsgarantiordningen.

Bostyreren må derfor sørge for at alle lønnskrav blir behandlet og registrert i begge henseende. Les hele anbefalingen her.