Her følger brevet i sin helhet: Mval. § 28 annet ledd jf. § 10 første ledd - Registrering av konkursboer i avgiftsmantallet Konkursrådet har mottatt flere henvendelser fra bostyrere rundt i landet med spørsmål i forbindelse med at konkursboer, hvor skyldneren tidligere har drevet avgiftspliktig virksomhet, nektes registrering i avgiftsmantallet fordi selskapet var slettet i avgiftsmantallet før konkursåpningen fant sted. Konkursrådet stiller spørsmål om den praksis for avgiftsregistrering av konkursboer som følges i dag er riktig, og om den er i overensstemmelse med intensjonen bak lovbestemmelsen om konkursboers avgiftsplikt. Vi ber derfor om Skattedirektoratets vurdering og avklaring av praksis for registrering av konkursboer i de tilfeller hvor skyldneren har drevet avgiftspliktig virksomhet, men hvor skyldneren er avregistrert eller ikke var registrert i avgiftsmantallet før konkursåpning. Konkursboers avgiftsplikt følger av mval § 10 første ledd, som lyder: ”Ved konkurs eller dødsfall er boet avgiftspliktig for omsetning og uttak etter konkursåpningen eller dødsfallet i den utstrekning dette ville vært avgiftspliktig på debitors eller avdødes hånd.” Det følger av mval § 28 annet ledd at dersom boet er å anse som avgiftspliktig så skal det registreres på eget nummer uavhengig av den beløpsgrense som gjelder for andre avgiftspliktige. I vurderingen av konkursboets avgiftsplikt skal altså konkursboet identifiseres med skyldnerens virksomhet. Det moment som etter vår mening ikke er tilstrekkelig avklart er hvilket tidspunkt eller periode som skal legges til grunn for identifikasjon av virksomheten. Etter de henvendelser vi har mottatt er det Konkursrådets inntrykk at avgiftsmyndighetene strengt praktiserer å legge til grunn tidspunktet for konkursåpning som tidspunkt for identifikasjon med skyldnerens virksomhet. Vi mener dette gir et uriktig resultat for svært mange konkurs- og tvangsavviklingsboer. Som kjent behandles tvangsavviklingsboer også etter reglene om konkurs. Ikke sjelden ser vi at det åpnes tvangsavvikling i selskaper som over lengre tid har drevet klart avgiftspliktig virksomhet, men hvor ledelsen ikke oppfyller sin plikt til å gjennomføre en fullstendig avvikling av selskapet. Selskapene kan ofte ha vært insolvente i lang tid. Som ledd i arbeidet med å avvikle selskapet har ledelsen ikke sjelden avregistrert selskapet i avgiftsmantallet, men unnlater likevel å gjennomføre avviklingen av forskjellige årsaker. I disse tilfellene vil selskapet etter noen måneder, kanskje ett år, tas under behandling som tvangsavviklingsbo i tingretten. I andre tilfeller kjenner vi til at ledelsen spekulerer i at selskapet tvangsavvikles fremfor selv å bekoste avviklingen. Tilsvarende problemstillinger forekommer også i de ordinære konkursboer. Ledelsen arbeider med avvikling av selskapet, og har drevet avgiftspliktig virksomhet og vært registrert selskapet i avgiftsmantallet, men hvor avviklingen i etterkant ikke lar seg gjennomføre, og man må begjære selskapet konkurs. Den etterfølgende konkursbehandlingen er i slike tilfeller en siste opprydding i den avgiftspliktige virksomhet som har vært drevet. Slik vi forstår praktiseringen av avgiftsregistreringen av konkursboer i dag vil disse boene bli nektet avgiftsregistrering selv om den etterfølgende konkursbehandlingen har en direkte forbindelse med skyldnerens tidligere avgiftspliktige virksomhet. Etter vår vurdering vil det være mest riktig at konkursboene og tvangsavviklingsboene i disse tilfellene skal ansees som avgiftspliktige. Den avregistrering av skyldneren i avgiftsmantallet, som har skjedd før konkursåpning, er i realiteten prematur sett i forhold til den etterfølgende konkursbehandlingen. Ikke sjelden finner eller gjenvinner bostyrer i disse boene aktiva som realiseres til fordel for boet. Dette er da ofte aktiva hvor skyldneren har fått fradrag for inngående avgift fordi eiendelen ble innkjøpt den gang skyldneren var avgiftsregistrert. Etter vårt skjønn er det da overensstemmende med intensjonen i mval § 10 første ledd at boet skal beregne merverdiavgift på salg av eiendelene. Vi viser i den forbindelse til Ot.prp. nr. 21 (1988-1989), avsnitt 4.2, hvor det blant annet heter: ”Finansdepartementet mener i likhet med høringsflertallet at det bør foretas en regelfesting av gjeldende forvaltningspraksis. Departementet finner det i avgiftsmessig henseende naturlig å anse døds- og konkursboets virksomhet som en fortsettelse av den næringsvirksomhet som ble drevet av avdøde/debitor. Det dreier seg om de samme varer og driftsmidler. Forskjellen består i at virksomheten nå administreres av et konkursbo eller dødsbo som bl.a har som oppgave å avvikle virksomheten, herunder å realisere boets aktiva. Debitor/avdøde har hatt rett til fradrag for den merverdiavgift som er betalt på de varer og driftsmidler som er anskaffet til virksomheten og som ikke er realisert ved konkursåpning eller dødsfall. Det må da anses rimelig og naturlig at boets omsetning skjer med beregning av avgift i den utstrekning det er gjort fradrag for inngående merverdiavgift. Boet bør derfor ha plikt til å beregne avgift ved omsetning av aktiva fra et dødsbo eller en konkursrammet avgiftspliktig virksomhet i samme utstrekning omsetningen ville vært avgiftspliktig på avdødes eller konkursdebitors hånd og uavhengig av omsetningens størrelse. At avgift på denne måte blir beregnet av bl.a gjenværende varebeholdning som selges ut, er i samsvar med merverdiavgiftslovens grunnprinsipp om at avgift skal oppkreves av salg av alle varer.” Konkursrådet mener også Finansdepartementets vurdering ved lovfesting av boets avgiftsplikt gir grunnlag for å legge til grunn den faktiske virksomhet skyldneren har utøvet, og som førte frem til konkursen, og ikke den avgiftsmessige status på tidspunktet for konkursåpning. På den annen side er det klart de tilfeller hvor virksomheten har opphørt så lang tid forut for konkursåpning at selve konkursen (eller tvangsavviklingen) ikke har noen rimelig sammenheng med skyldnerens avgiftspliktige virksomhet, så skal heller ikke konkursboet avgiftsregistreres. Etter at honorarer og andre tjenester også ble merverdiavgiftspliktige i 2001 har spørsmålet om avgiftsregistrering av konkursboet fått økt betydning for de økonomiske rammene for boarbeidet. I de fleste konkurs- og tvangsavviklingsboer er bostyrers honorar største utgiftspost. Boets rett til fradrag for inngående merverdiavgift (jf. mval § 21 annet ledd) er da av stor betydning. Behovet for en avklaring av grunnlaget for avgiftsregistrering av konkursboene er derfor større nå enn tilfellet var da reglene om konkursboers avgiftsplikt ble lovfestet i 1989. Vi ser frem til en nærmere avklaring av den problemstilling som er presentert. Vi kan gjerne bidra med praktiske eksempler eller andre opplysninger knyttet til konkursbehandlingen dersom det er behov for dette i de videre vurderingene. Med vennlig hilsen for Konkursrådet Anne Pauline Jensen avdelingsdirektør Hege Feiring rådgiver