ved advokat Ståle Gjengset, partner i advokatfirmaet Wiersholm, Mellbye og Bech

Gjengset ledet den første og foreløpig eneste norske refinansiering som har blitt gjennomført via det amerikanske "Chapter 11"-regelverket. På konferansen delte han sine erfaringer om Chapter 11 og restruktureringen av PGS ASA.

PGS er et norsk børsnotert selskap med 100 datterselskaper globalt. Morselskapet hadde i slutten av 2002 en samlet gjeld på 2,3 milliarder USD mens det fremdeles var drift i datterselskapene. Gjengset fortalte at man ved åpningen av restruktureringen sto overfor en rekke umiddelbare utfordringer. Viktigst var det å holde kontantstrømmen oppe for å sikre den videre driften og holde på de store kontraktspartene. Ved siden av dette ble aggressive tiltak fra kreditorene unngått ved å trekke kreditorene og obligasjonsholderne inn i prosessen.

Selve avtalen med kreditorene innebar forskjellige pakker/løsninger for banker og obligasjonseiere mens det i tillegg ble fastsatt et eget opplegg for subordinerte obligasjoner. Dette på bakgrunn av at forskjellige ”stakeholders” har forskjellige ønsker. Bankene hadde fokus på høy dividende mens obligasjonseierne ville ha best mulig verdi. I tillegg til de alternative pakkene var det også en rekke andre vilkår i avtalen.

Gjengset fortalte videre om hvorfor PGS valgte å gjennomføre restruktureringen ved amerikanske domstoler fremfor å gjennomføre en utenomrettslig restrukturering eller gjeldsforhandling ved norske domstoler.

PGS trådte ut av Chapter 11 med halvert gjeld i november 2003 og prosessen viste at gjeldsforhandling kan være verdibevarende.

Les disposisjonen her: 

Kort om US Chapter 11 - Erfaringer fra PGS ASA

Bør gjeldsforhandlingsinstituttet endres? Gjeldsforhandling fra finanskreditorenes ståsted

ved Jan Digranes, direktør i Bank- og kapitalmarkedsavdelingen i FNO

Finansnæringens fellesorganisasjon representerer mer enn 180 finansforetak og finanskonsern som er aktive i det norske markedet.

Innledningsvis gjorde Digranes rede for FNOs bakgrunn og formål og minnet om bankenes kjerneoppgaver samt nye reguleringer som har kommet i kjølvannet av finanskrisen.

Digranes tok for seg de forskjellige interessentene som melder seg når det går dårlig med et selskap. Om selskapet overlever avhenger gjerne av om noen har tro på selskapet og dermed er villige til å stille opp med kapital. For at et selskap skal komme seg gjennom likviditetsproblemene er det viktig at bankene involveres på et tidlig stadium. Normalt oppdages problemene først når de er blitt for store til å gjøre noe med.

I dag kan økonomiske problemer løses ved utenrettslige gjeldsforhandlinger, gjeldsforhandlinger etter loven eller konkurs. Digranes snakket om hvorfor utenrettslige løsninger oppnås. Han var enig med Ro og Bernander om de rettslige utfordringene ved gjeldsforhandling. Han påpekte også at gjeldsforhandling er en kostbar prosess som neppe egner seg for mindre selskaper.

Les hele forelesningsdisposisjonen her:

Gjeldsforhandling fra finanskreditorenes ståsted

De svenske gjeldsforhandlingsreglene og kort om nettverk og harmonisering av insolvensretten i Norden og Baltikum

ved advokat Rolf Åbjörnsson, partner i Danowsky & Partners, Sverige

Advokat Rolf Åbjörnsson har førti års erfaring med rekonstruksjon og regnes som en av Sveriges beste advokater på insolvensområdet.  Han har også sittet i riksdagen for Kristendemokratene og i INSOL Europes styre.  Åbjörnsson fortalte om de svenske gjeldsforhandlingsreglene, statens fortrinnsrett, det pågående reformarbeidet og litt om det nordiske insolvensnettverket.

De svenske gjeldsforhandlingsreglene, lagen om företagsrekonstruktion (1996:764)

Man forventet at den svenske loven om foretaksrekonstruksjon fra 1996 skulle føre til at langt flere selskaper ville bli reddet fra konkurs. Loven har imidlertid ikke ført til store endringer, gjeldsforhandling er fortsatt lite brukt i Sverige.

Etter den svenske loven kan debitor begjære rekonstruksjon når selskapet er illikvid. Retten foretar normalt ikke noen selvstendig vurdering av om vilkårene for illikviditet er oppfylt før rekonstruksjon blir åpnet. Det blir oppnevnt en rekonstruktør som har som oppgave å opprette en rekonstruksjonsplan som skal godkjennes av kreditorene. Nye avtaler kan kun inngås med rekonstruktørens godkjennelse. De nye kreditorene får sikkerhet foran alle andre kreditorer, en slags ”superfortrinnsrett”. For øvrig har loven få materielle regler. Kort sagt er rekonstruksjonen over dersom planen gjennomføres.

Dividenden ved akkord kan være under 25 % i ”spesielle tilfeller”. Hva som ligger i ”spesielle tilfeller” er foreløpig uavklart.

Loven oppfattes som vag og upresis og har ikke vært vellykket. Få har tiltro til loven, og bankene oppfatter den bare som en måte å omgå en nødvendig konkurs på. De få gangene rekonstruksjonen lykkes,  er det normalt fordi det ikke er banker blant kreditorene.

Statens fortrinnsrett

Åbjörnsson har deltatt i arbeidet med statens fortrinnsrett i nærmere tjue år. Etter lange forhandlinger kom man til enighet om at staten skulle frasi seg sin fortrinnsrett på betingelse av at bankene godtok at “företakshypoteket” ble mindre. “Företakshypoteket” er en form for tingsinnbegrepspant som gir en underpanterett i løsøret og kundefordringene som tilhører den næringsdrivende og virksomheten.  Bankene var sterkt imot å minske “företakshypoteket” og startet en kampanje der de nektet å gi kreditt til små bedrifter inntil foretakshypoteket ble hevet igjen. Konsekvensen ble at “företakshypoteket” ble hevet mens statens fortrinnsrett fremdeles er borte.

I de senere år har det vært snakk om å gjeninnføre statens fortrinnsrett, men ettersom den nå har vært borte i åtte år og man har rukket å se den positive effekten av dette, er det usikkert om den vil bli gjeninnført.

Kritikken

Det stilles ingen krav til företaksrekonstruktøren, og i prinsippet kan hvem som helst inneha rollen. Manglende kompetanse hos rekonstruktørene er et problem.

Andre svakheter ved det svenske systemet er blant annet at det ikke stilles legale krav til innholdet i rekonstruksjonsplanen og at det skal lite til for å få den godkjent. Videre er ingen mulighet til å gå tilbake på og endre dårlige avtaler. Etter loven foretas det bare en finansiell rekonstruksjon, og dette er ikke tilstrekkelig. For at et selskap skal overleve er det nødvendig at hele selskapsorganet endres. Til sammenligning er Chapter 11 et system for å endre hele foretaket og å gjøre alt for at det skal overleve.

Åbjörnsson etterlyser insentiver for bankene for å avstå fra å begjære selskap konkurs.

Reformarbeid

I Sverige arbeides det nå med en reform for å slå sammen konkursloven og rekonstruksjonsloven. Forslag til endringer har kommet, men prosessen står stille. Det er vanskelig å gjennomføre en reform på insolvensrettens område, og dette skyldes trolig at sterke banker normalt foretrekker konkurs dersom de ikke selv kan delta i rekonstruksjonen. For Åbjörnsson ser det ut til at bankene motarbeider reformarbeidet, og at prosessen derfor står stille selv om næringslivets representanter og andre viktige aktører ønsker en ny lov.

En annen årsak til at reformarbeidet står stille, er trolig at det er vanskelig for politikerne å oppnå interesse for insolvensrett blant velgerne.

Nordisk insolvensnettverk

Det er et for tiden et press internasjonalt for å harmonisere insolvenslovgivningen mellom landene. Primært er man ute etter samordning når det gjelder hvordan man skal håndtere bankene og andre finansielle institusjoner.

Grupper i Norden og Baltikum ønsker å blåse liv i det nordiske samarbeidet som stoppet opp på 70‑tallet. Skandinavisk rett er respektert av andre land ettersom den er en mellomting mellom anglosaksisk og kontinental rett.  Åbjörnsson tror Skandinavia kan bidra med noe på insolvensrettens område.

Nye danske regler om gjeldsforhandling

ved Dr. Jur. Ulrik Rammeskow Bang-Pedersen, leder av det danske Konkursrådet

I juni 2010 ble den nye konkursloven vedtatt i Danmark. Loven inneholder nye bestemmelser om gjeldsforhandling og er den mest omfattende konkurslovendringen de har hatt på 25 år. Forventet ikraftredelse er 1. mars 2011. Bang-Pedersen snakket om hovedtrekkene ved systemet og selve rekonstruksjonsprosessen og om hvordan han tror at de nye reglene vil fungere.

Etter de ny danske reglene vil det i begynnelsen av rekonstruksjonsprosessen oppnevnes en ”rekonstruktør”, som gjerne vil være en advokat, og en ”tillitsmann” som opptrer som en slags revisor.  De må begge være uavhengig av debitor. Videre settes det tidsfrister i prosessen for vedtakelse av en rekonstruksjonsplan. Denne skal senere følges opp med rekonstruksjonsforslag med konkrete forslag til handlinger.

I utgangspunktet er det skyldneren som beholder ledelsen under rekonstruksjonen. Regelen har imidlertid tre unntak. For det første må vesentlige disposisjoner godtas av rekonstruktøren. For det andre kan virksomhetsoverdragelse bare skje ved kreditorvedtakelse. For det tredje kan rekonstuktøren i visse tilfeller overta ledelsen.

Det er kun kreditorer med reelt usikrede fordringer som har stemmerett. Videre får ingen nærstående stemmerett, og det er kun stemmene fra de fremmøtte som teller. Hvor mange stemmer hver kreditor får beror på hvor mye de har utestående. Et forslag er vedtatt med mindre flertallet stemmer imot. Dette medfører at dersom ingen møter opp vil forslaget være vedtatt idet det ikke er et flertall imot.

Under rekonstruksjonen er vurdering av pantet bindende for panthaver. Panthaver pålegges også å betale omkostningene ved vurdering og salg av pantet. Dette fordi det ville vært urimelig dersom småkreditorene måtte være med å betale for vurdering av større kreditorers pant.

Hovedregelen er at omstøtelsesadgang og ekstinktiv virkning inntrer ved rekonstruksjonsbehandlingens innledning. Unntak gjelder for fast eiendom, biler og andelsleiligheter mm der ekstinktiv virkning først inntrer ved tinglysning.

Under rekonstruksjonen er det mulig å videreføre avtaler med rekonstruktørens samtykke. Medkontrahenten får fortrinnsrett ved en eventuell konkurs.

I Danmark har man for flere år siden fjernet fortrinnsretten for skatt- og avgiftskrav. Disse er nå alminnelige fordringer. Dette har ifølge Bang-Pedersen ikke vært vanskelig å gjennomføre. Tvert imot er myndighetene fornøyd med ordningen fordi den har fått dem til å inndrive mer effektivt. De kommer nå normalt på banene tidligere, og dette fører til at de får bedre dekning for sine krav og at færre selskap går konkurs.

Ved virksomhetsoverdragelse i rekonstruksjon kan det nye overtakende solvente selskapet tre inn i selskapets kontrakter med mindre avtalen er av personlig art. Banken kan ikke si nei til å flytte gjeld over til det nye selskapet og ansatte kan også tas med over i det nye selskapet.

En rekonstruksjon resulterer i tvangsakkord eller virksomhetsoverdragelse. Vedtatt akkordforslag binder alle kreditorer, også ukjente. Akkordfordringer nedsettes til akkorddividenden og inngitte konkursbegjæringer bortfaller.

Dersom rekonstruksjonen ender i virksomhetsoverdragelse medfører det at overdragelsen ikke kan omstøtes ved en eventuell senere konkurs. I tillegg gjelder reglene for tvungent debitor skifte.

Hvis reglene bidrar til at flere virksomheter reddes enn i dag, anser Bang-Pedersen dem for å være vellykkede. Hensikten er ikke å redde alle virksomheter fra konkurs, men å redde noen av de selskapene som burde ha livets rett. Dersom 10 av 100 bedrifter blir reddet, innebærer det at 5 ganger så mange virksomheter blir reddet i forhold til i dag, og at de har lyktes med de nye reglene.

Les hele forelesningsdisposisjonen her

Skattemyndighetenes rolle i og syn på gjeldsforhandlinger

ved avdelingsdirektør i skattedirektoratet Jan M. Magnus

Jan Magnus snakket om skattemyndighetenes ansvar, tall på konkurser og gjeldsforhandlinger som skattemyndighetene er involvert i, regelverket og vurderingstemaer ved gjeldsforhandling.

Innledningsvis påpekte Magnus at Skattemyndighetene har gode resultater, og at skattekrav har en løsningsgrad på 99,9 %. Dette skyldes hovedsakelig at arbeidsgiverne krever inn de fleste av kravene på deres vegne. For skattemyndighetene er det ikke bare innkrevingshensyn som gjør seg gjeldende, renovasjonshensyn spiller også inn.

Skattebetalingsloven §§ 15-1 annet ledd og 15-2 annet ledd gir skattedirektoratet hjemmel til å fastsette nærmere regler for innvilgelse av gjeldsordning og lemping av krav generelt. I 2008 ble det gitt ut en melding om lemping av skatter og avgifter av hensyn til det offentlige som kreditor. Denne skal nå revideres. Videre ble det i 2009 utarbeidet et rundskriv om innfordring av skatte- og avgiftsrestanser i lys av finanskrisen. Det ble i denne forbindelsen lempet på innkrevingspraksisen uten at dette medførte store endringer i antall gjeldsordninger.

Skattemyndighetene ønsker også at bruk av gjeldsforhandling øker og arbeider for tiden med å revidere retningslinjene.

Skattemyndighetene har en del eldre saker liggende. For å unngå restanser av eldre saker og å imøtekomme skatt- og avgiftspliktige som sliter med gjeld, har de opprettet Skattehjelpen. Skattehjelpen skal sikre individuell vurdering og oppfølging av skyldnere som har vilje men ikke evne til å komme ut av gjeldsproblemene sine. Magnus mener skattemyndighetene muligens har vært for lite proaktive. Dette er noe de vil jobbe med ved å komme i dialog med skatteyter på et tidligere stadium, og ved å benytte seg mer av gjeldsforhandling og lemping av krav generelt.

Les forelesningsdisposisjonen her.