Lagmannsrettskjennelse om avvisning av sak om omstøtelse
Saken gjaldt spørsmål om avvisning av sak om omstøtelse som ble reist av et norsk konkursbo mot et utenlandsk selskap som ikke har alminnelig verneting i Norge. Spørsmålet i saken var om domstolen som behandler konkursboet, Oslo byfogdembete, også har stedlig domsmyndighet til å avgjøre omstøtelseskravet, jf. konkursloven § 145 andre ledd, jf. § 146 første ledd og tvisteloven § 4-3.
Borgarting lagmannsrett har avsagt en kjennelse i saken (LB-2018-178187). Saken var reist av et norsk konkursbo mot et nederlandsk selskap. Selskapet anførte at saken måtte behandles som alminnelig søksmål ved Oslo tingrett, jf. tvisteloven § 4-3 andre ledd. Lagmannsretten fant at byfogdembetet hadde domsmyndighet etter konkursloven § 145 andre ledd, også slik bestemmelsen lyder før lovendringen 17. juni 2016 nr. 55 trer i kraft. Etter HR-2017-1291-A hører krav om omstøtelse i norsk konkursbo under norsk domsmyndighet etter tvisteloven § 4-3 første ledd. Lagmannsretten fant at dette må gjelde også når omstøtelseskravet forfølges i konkursprosessuelle former etter konkursloven § 145 andre ledd, og ikke bare ved alminnelig søksmål etter tvisteloven. Drøftelse av forholdet til Rt-2004-1018 og uttalelser i Prop.88 L (2015–2015). Lagmannsretten fant det ikke nødvendig å ta stilling til om løsningen kunne vært forankret i Luganokonvensjonen.
Kjennelsen er anket og den er således ikke rettskraftig.