Legalpanteordning på kollisjonskurs med ny lov om finansiell sikkerhetsstillelse
Konkursrådet har tidligere omtalt de foreslåtte endringene innenfor konkurs- og pantelovgivningen fremsatt i Ot.prp. nr. 23 (2003-2004), herunder etableringen av en legalpanteordning som skal sikre tilstrekkelige midler til bobehandlingen. Samtidig som Stortinget arbeider med lovendringene er Finansdepartementet av den oppfatning at en legalpanteordning ikke vil kunne fortrenge sikkerhet som vil omfattes av den nye loven om finansiell sikkerhetsstillelse. En egen lov om finansiell sikkerhetsstillelse er fremmet i Ot.prp. nr 22 (2003-2004).
Stortingets justiskomité ved saksordfører Morten Lund (Sp) tar i brev til Finansdepartementet av 13. januar 2004 opp en rekke spørsmål om forholdet mellom de lovforslagene som nå foreligger til behandling. Ett spørsmål omhandler forholdet mellom legalpanteordningen, som er foreslått som en ny § 6-4 i panteloven, og en sikkerhetshavers stilling under lov om finansiell sikkerhetsstillelse. Loven skal etter forslaget også regulere tilfeller hvor sikkerhetshavers og tredjepersoners rettigheter kolliderer.
Finansdepartementet svarer i brev 20. januar 2004 slik på dette spørsmålet:
Lovforslaget i Ot.prp. nr. 22 (2003-2004) inneholder ingen eksplisitte regler om forholdet til den foreslåtte legalpantordningen i Ot.prp. nr. 23 (2003-2004). Lovforslagene i Ot.prp. nr. 22 og 23 må imidlertid tolkes slik at legalpant for boomkostninger ikke kan fortrenge sikkerhet som vil omfattes av lov om finansiell sikkerhetsstillelse, fordi en slik legalpantordning neppe vil være i samsvar med den ordningen som etableres i det direktivet som lovforslaget i Ot.prp. nr. 22 tar sikte på å gjennomføre, jf. direktiv 2002/47/EF om finansiell sikkerhetsstillelse. Det følger av direktivet at avtalen som hovedregel skal være bindende overfor tredjemann, jf. også artikkel 8 nr. 2 og lovforslaget § 5. Dersom konkursboet skulle tillates å benytte legalpant til fortrengsel for sikkerhetshavers rett, kan ikke sikkerhetsavtalen fullt ut sies å være bindende overfor tredjemann, herunder eventuelle konkursbo.
Forholdet mellom de to lovforslagene er ikke drøftet under arbeidet med Ot.prp. nr 23 (2003-2004).
En mulig løsning på en motstrid mellom de fremsatte lovforslag vil erfaringsmessig kunne være å gi direktivet som ligger bak lovforslaget om finansiell sikkerhetsstillelse en minimumsimplementering i norsk rett, og på denne måten gjøre det mulig å vedta de fremsatte lovendringene innenfor konkurs- og panteretten. Hvilken løsning som velges for om mulig å harmonere forslagene er det for tidlig å si noe om.
Redaksjonen vil følge denne saken videre.
Hele svarbrevet fra Finansdepartementet til Stortinget kan du lese her.