Det følger av lønnsgarantiloven § 1, med videre henvisning til dekningsloven kap 9, herunder dekningslovens nåværende § 9-3 første ledd nr. 1 bokstav a, b og d, at det en daglig leder måtte ha tilgode av lønn etter en konkurs ikke dekkes av lønnsgarantiordningen. Dette er i strid med utgangspunktet i insolvensdirektivet(Rådsdirektiv 2002/74/EC) - at alle arbeidstakere som blir rammet av en konkurs skal ha rett til lønnsgarantidekning. Det foreslås derfor at lønnsgarantidekningen også skal omfatte lønn for tillitsmann i sammenslutning eller stiftelse, daglig leder og styremedlem. Endringen gjennomføres ved å foreta et tillegg til lønnsgarantiloven § 1 tredje ledd. Det lages også en prioritetsregel for statens regresskrav i dekningsloven § 9-3 første ledd. Konsekvensene av å gjennomføre den materielle lovendring i lønnsgarantiloven - og ikke dekningsloven - er at lønnskrav fra de nevnte arbeidstakere som går over det maksimale dekningsbeløpet på 2G, eller som av andre grunner ikke får lønnsgarantidekning, ikke vil være prioriterte krav i konkursboet. Dette er i tråd med hva Konkursrådet tidligere har tatt til ordet for, og man unngår da potensielt støtende situasjoner hvor betydelige lønnskrav fra sentrale personer i konkurselskapet kommer til fortrengsel for usikrede kreditorer. Departementet anslår de årlige merutbetalinger som følge av utvidelsen av loven til å ligge på rundt 115 millioner kroner. Departementet regner med at endringen vil føre til en nedgang i tallet på klagesaker, noe som vil være ressurssparende både for Direktoratet for arbeidstilsynet og for departementet som klageinstans. Du kan finne hele lovforslaget her.