I forbindelse med innføring av merverdiavgift på advokat og revisortjenester fra 01072001, har det vært reist spørsmål om dette medfører at honoraravregning må foretas oftere enn det som har vært praktisert, nemlig ved boets avslutning. Nedenfor drøftes dette ut fra gjeldende lovregler og uttalelser.

De fleste boer avsluttes innen 6 mnd, er små, og med beskjedene honorarer. Bare i boer der det er mye arbeide som strekker seg utover 6 mnd er det aktuelt med a konto avregning.

Bobestyrer og borevisor bestemmer ikke selv når de kan få betalt for sine tjenester. Det er skifteretten som etter kkl § 157 (bobestyrer) og kkl § 158 (for borevisor) fastsetter honorarene. Dette skjer ved boets slutning. Beløpet foreslås av de oppnevnte men det er ingen automatikk i at skifteretten godkjenner det som er foreslått.
Skifteretten skal fastsette godtgjørelsen etter skjønn basert på hva som var nødvendig for å få vervet betryggende utført jf tvistemålsloven § 176.

Også honorar forskudd krever skifteretterettens samtykke. Dette fremgår av kkl § 157 if:

”Forskudd på godtgjørelse kan i konkursbo bare gis med samtykke av skifteretten”

Skifteretten står fritt i å benytte sitt skjønn for når forskudd skal kunne heves. Det er ingen ensartet praksis hos skifterettene for når man aksepterer at det heves a konto honorar. Med unntak av store boer er skifterettene tilbakeholdne med å godta at det heves a konto honorar. Praksis varierer. Etter det Konkursrådet erfarer et det kun Oslo Skifterett som har satt dette i system gjennom sitt brev til bobestyrere av 8. november 2000. Oslo skifterett uttaler i brevet at man normalt bare vil godkjenne a konto salær når betydelige salærkrav er akkumulert, og da en gang pr år med minimum opparbeidet salær på kr 50.000,-. I de helt store boene vil det kunne gjøres unntak.

Spørsmålet blir når opptjent honorar er faktureringsmodent?

Konkursrådet mener at det ikke kan være korrekt å pålegge bobestyrere å innberette merverdiavgift før honoraret er faktureringsmodent, dvs at skifteretten har godkjent salæret eller samtykket i at det heves et beløp a konto.

I samsvar med regnskapsreglene anses tjenester normalt levert etter hvert som de utføres.

Av Skattedirektoratets Informasjonsskriv av 29 juni om periodisering av merverdiavgift kan det virke som om bobestyrere og borevisorer må innberette og betale merverdiavgift hver 2. måned selv om man ikke får samtykke til å heve noe beløp a konto.

Skattedirektoratet viser til en uttalelse fra Regnskapsrådet fra 1989:

"Inntektene skal imidlertid etter regnskapslovgivningen regnskapsføres når det oppstår et krav for utførte tjenester. For de tjenesteytende næringer innebærer dette inntektsføring etter hvert som tjenestene utføres."

Det vises også til:

Norsk Regnskapsstiftelse omtaler i sitt diskusjonsnotat om "regnskapsføring av inntekt" (oktober 1996) bl.a. salg av tjenester:

"Inntekt fra salg av tjenester er opptjent på det tidspunkt krav på vederlag oppstår. I de fleste tilfellene innebærer dette at inntekt knyttet til tjenester opptjenes idet tjenesten utføres, time for time"

Det uttales nå fra skattedirektoratet:

"Det følger av regnskapsprinsippet/realisasjonsprinsippet at inntektsføring i prinsippet skal skje etter hvert som varene leveres og tjenestene utføres. Det antas å være vanskelig å anvende dette prinsippet fullt ut ved levering av tjenester, da leveringen gjerne skjer suksessivt, f. eks advokattjenester. Det kan neppe kreves at avgiftspliktige skal foreta utfakturering time for time. Det må imidlertid kunne stilles krav om at det pr 2 mnd foretas avgiftsberegning og utfakturering av de tjenester som er utført i perioden (terminen)..."

Konkursrådet mener dette ikke tar høyde for det spesielle forhold som foreligger i konkursboer. Skifteretten er oppdragsgiver for bobestyrer og borevisor. Ut fra den ovennevnte praksis som skifteretten har etablert med basis i kkl § 157, er de utførte tjenester etter Konkursrådets syn ikke faktureringsmodent før skifteretten gir aksept for at fakturering kan foretas. Først da skal merverdiavgift etter Konkursrådets syn innberettes og betales.

Ingen av de forhold som er nevnt i Skattedirektoratets informasjonsmelding ovenfor er sammenlignbare med honorering for tjenester i konkursbo. Forskjellen er at bobestyrer ikke selv kan velge å sende faktura, men er avhengig av skifterettens praksis for godkjenning.

Konkursrådet mener derfor at opptjente honorarer i konkursboer først bør merverdiavgiftsinnberettes når det etter skifterettens praksis er mulig å heve salær – i mindre boer – ved boets avslutning, og i større boer når man har opptjent et så stort honorar at skifteretten vil akseptere å utbetale a konto og ved boets slutning. (Det understrekes at ikke fakturert honorar, uansett plikten til å innberette merverdiavgift, likevel må medtas som opptjent inntekt i bobestyrers og borevisors regnskaper.)

Skattedirektoratet har i e-mail av 21. august 2001 sagt seg enig i dette og uttalt:

"Vi antar således at det i de tilfeller som er tatt opp av Konkursrådet kan legges til grunn at inntekten ikke er opptjent før krav på vederlag kan fremsettes og blir akseptert av Skifteretten, jf konkurslovgivningen (á konto eller ved fullført bobehandling). Det vil således være på dette tidspunkt utfakturering med merverdiavgift skal foretas.

Vi er således enig i Konkursrådets uttalelse og finner at denne ligger innenfor de prinsipper som er omtalt i Skattedirektoratets brev av 29.06.01."