Høyesteretts ankeutvalg avsa 11. mai 2012 en kjennelse om tvangssalg av tredjemanns eiendeler i konkurs. Ved konkursåpning hos selskap B forelå avtale om realkausjon hvor tredjeparten A hadde pantsatt sin eiendom for inntil to millioner kroner. Låntaker var selskap B, men sikkerheten hadde blitt stilt overfor DnB Nor Bank ASA som en del av et økonomisk oppgjør mellom selskapene B og C. Ved konkursåpning hadde ikke B noen gjeld til selskapet C.

Konkursboet til B begjærte tvangssalg overfor A. Høyesteretts ankeutvalg fastslo at det ikke var nødvendig at underliggende gjeld forelå ved konkursåpning, så lenge realkausjonsavtalen forelå på dette tidspunkt. Videre kunne tvangssalg foregå etter de alminnelige reglene i pantelovens kapittel 8, ettersom ingen ønsket å innløse boets legalpanterett etter pantelovens § 6-4 fjerde ledd. En særlig frist for innbetaling av boomkostninger etter pantelovens § 6-4 femte ledd var da ikke nødvendig.

Ankepart A anførte at panteloven § 6-4 ikke kom til anvendelse når sikkerheten ikke var stilt  for konkursdebitor B sin gjeld, men overfor banken som har avgitt garantiforpliktelse overfor tredjemann C på vegne av konkursdebitor B. Ankeutvalget fastslo at sikkerheten ikke trenger å være stilt direkte overfor konkursdebitor, fordi panteloven § 6-4 også omfatter bakenforliggende ansvarsforhold. Det ble vist til bestemmelsens ordlyd, formålet med legalpanteretten og omgåelseshensyn.

Kjennelsen kan leses i sin helhet her.