Ny konkursrettslig kjennelse
Høyesteretts ankeutvalgs kjennelse om et tvangsoppløst aksjeselskap ble avsagt 5. april 2013.
En sparebank hadde et krav i boet til et tvangsoppløst aksjeselskap. Banken hadde opprinnelig anmeldt et krav på forsinkelsesrenter. Tidligere eier av aksjeselskapet mente dette begrenset domstolens kompetanse til å prøve sparebankens krav om vanlige renter. Konkursloven § 116 gir anvisning på at ”Så lenge en anmeldt fordring ikke er prøvd, kan anmelderen foreta endringer og rettelser i anmeldelsen med hensyn til den anmeldte fordrings grunnlag, beløp og prioritet”. Høyesteretts ankeutvalg uttalte at anmeldelsen etter denne bestemmelsen kan endres så lenge tvisten om fordringen pågår, slik den gjør under tvistebehandling i domstolene. Domstolene hadde derfor kompetanse til å prøve spørsmålet om vanlige renter ettersom anmeldelsen ble endret til å inkludere også krav om vanlige renter.
Ankeutvalget mente imidlertid at lagmannsretten hadde bygget på en uriktig lovtolkning da de antok at kravet om vanlige renter ikke var foreldet. Det var ikke tvilsomt at kravet om forsinkelsesrenter hadde avbrutt foreldelsesfristen. Utvalget uttalte med henvisning til foreldelsesloven § 18 nr 2 første punktum at spørsmålet om foreldelse er avbrutt for kravet om vanlige renter, avhenger av ”om det kan anses for å være samme krav som kravet om forsinkelsesrenter”, og fant at et krav om forsinkelsesrenter ikke var det samme som et krav om vanlige renter. Lagmannsrettens kjennelse ble derfor opphevet.
Du kan lese kjennelsen i sin helhet her.