Staten v/ kommunekassereren hadde begjært A konkurs 14. april 2003, men i det påfølgende rettsmøte ble A`s begjæring om utsettelse tatt til følge. Behandlingen ble utsatt til 31. mai 2003. Den 30. mai anmodet kommunekassereren om at begjæringen ble stilt i bero inntil fremsatt krav om endring av ligning var ferdig behandlet. Ligningen ble ikke endret, og den 1. desember 2004 tilskrev kommunekassereren tingretten med anmodning om at konkursbehandling ble gjennomført. Tingretten avsa konkursåpningskjennelse 6. desember 2004 uten at A var innkalt. Lagmannsretten fant det åpenbart at konkurs ikke kunne åpnes på grunnlag av den konkursbegjæring som innkom tingretten 15. april 2003, og som hadde ligget i bero siden utsettelseskjennelsen 5. mai 2003. Siden det ikke ble avholdt nytt rettsmøte den 31. mai 2003 (som bestemt og innkalt i rettsmøte), måtte tingretten i fortsettelsen iaktta de formelle krav til utsettelse og innkallelse til rettsmøte. Dette var ikke gjort, og lagmannsretten opphevet derfor konkursåpningskjennelsen. Lagmannsretten var også tvilende til adgangen til å stille en konkursbegjæring i bero i over halvannet år, for deretter å la den tjene som grunnlag for konkursåpning. Det ble uttalt at: "Gode grunner taler for å anse begjæringen bortfalt, slik at rekvirenten må begynne på nytt, med å fremskaffe ny presentasjon av insolvenspresumsjon, som betalingsoppfordring, og ny konkursbegjæring. Det kan ha skjedd forandringer i skyldnerens økonomi i løpet av 1 1/2 år." Spørsmålet hadde imidlertid ingen betydning for lagmannsrettens resultat. Les kjennelsen her.