Første foredragsholder var Professor dr. juris Tore Bråthen fra Handelshøyskolen BI. Bråthen foreleste over temaet "Ulovlige disposisjoner over selskapskapitalen i AS og ASA". Han tok utgangspunkt i aksjeloven/allmennaksjeloven § 3-7, som omhandler tilbakeføring av midler til selskapet ved ulovlig utdeling. Fremstillingen var således vinklet mot tilbakeføring på selskapsrettslig grunnlag i motsetning til tilbakeføring på konkursrettslig grunnlag. Bråthen avgrenset temaet noe, og gikk nøye igjennom reglene om utbytte, kreditt og sikkerhetsstillelse, transaksjoner mellom selskap og aksjonær og konserninterne transaksjoner. Hva gjaldt utbytte ble det foretatt en sondring mellom de formelle og materielle utbytteskranker. Med de formelle menes krav til at saksbehandlingsreglene for styret, (evt) bedriftsforsamling og generalforsamling følges. Årsregnskapet utgjør en materiell skranke for utbytte, og Bråthen redegjorde for en uenighet vedrørende tolkningen av Asl/asal § 8-1. Under temaet kreditt og sikkerhetsstillelse ble det gjennomgått forskjellige regler som begrenser selskapets adgang til å gi kreditt eller stille sikkerhet. Begrensningen i asl § 8-7, og kravet til "betryggende sikkerhet", ble særlig omhandlet. I sitt foredrag henviste Bråthen blant annet til artiklene "Rettsvirkningene av ulovlig utdeling fra aksjeselskaper" skrevet av Thomas Keiserud, og "Styrets handleplikt ved tap av egenkapital" skrevet av Ingvill Helstad. Statsautorisert revisor og siviløkonom Gunnar Dahl fra DHT Corporate Services AS holdt neste foredrag over temaet "Forsvarlig egenkapital - hvordan bygge opp kravet til egenkapital i ulike typer virksomheter?". Dahl tok utgangspunkt i kravet i aksjelovens § 3-4 om forsvarlig egenkapital. Det ble fremhevet at styret som ledd i vurderingen bør ha en kvalifisert oppfatning om selskapets risikoeksponering. Ved høy risiko kreves større egenkapital. Videre ble det gjort rede for forhold som påvirker egenkapitalsituasjonen og hovedelementene i en risikoanalyse. Dahl avsluttet sitt foredrag med en case hvor man ved hjelp av finansielle nøkkeltall bygget opp en optimal balansestruktur. Viktigheten av bedriftens fremtidige kontantstrøm ble fremhevet. Siste foredragsholder var Olav Perland, stipendiat ved Handelshøyskolen BI og advokat i advokatfirmaet Wiersholm, Melbye & Bech. Perlands foredrag omhandlet styre og ledelsesansvaret, og det ble pekt på ansvarets objektive (krav om pliktbrudd) og subjektive (krav om bebreidelse) side. Perland delte styrets plikter inn i tre hoveddeler, en forvaltningsplikt, en tilsynsplikt og en opplysningsplikt. Forvaltnigsplikten har grunnlag i asl § 6-12, og essensen i bestemmelsen er i følge Perland at styret ikke har ansvar for kommersielle beslutninger sålenge man har basert seg på relevant informasjon samt har foretatt en forsvarlig vurdering. Med tilsynsplikten menes styrets plikt til å holde seg orientert om selskapets stilling, og denne er en forutsetning for forvaltnigns- og opplysningsplikten. Styrets opplysningsplikt gjorde seg gjeldende i mange sammenhenger, og Perland omhandlet de viktigste bestemmelser hvor opplysningsplikten er fremtredende. Til slutt ble det redegjort for daglig leders plikter samt særlige handlingsplikter ved svak egenkapital.