Rettspraksis: Krav til forkynnelse av konkursbegjæring og innkalling til rettsmøte
Instans: Borgarting lagmannsrett - kjennelse 25 februar 2000
Sak nr: 00-00552 K/04
Saken gjelder: Kravene til forkynnelse av konkursbegjæring og innkalling til rettsmøte, konkursloven § 70, jf domstolloven §§ 169 tredje ledd, 175 og 185. Spørsmål om «lovlig forfall», jf tvistemålsloven § 90.
Problemstilling: I hvilken utstrekning kan det kreves at skifteretten sørger for at styreformannen personlig og direkte er informert om konkursbegjæringen og innkallingen til rettsmøte for behandling av begjæringen?
A var styreformann i selskap B, som ble begjært slått konkurs. Verken A eller andre personer på vegne av B møtte frem da skifteretten behandlet konkursbegjæringen. Konkurs ble åpnet. B påkjærte kjennelsen til lagmannsretten og hevdet at konkursbegjæringen og innkallingen ikke var lovlig forkynt.
Skifteretten hadde sendt innkalling til rettsmøte for behandling av begjæringen til hovedstevnevitnet for forkynnelse. Da stevnevitnet møtte opp hos B, var ikke styreformannen der. Stevnevitnet foretok forkynnelsen overfor en ansatt, C, som var på stedet, jf dl § 169 tredje ledd. C ga ved forkynnelsen eller senere ikke uttrykk for at noe kunne «være til hinder for, at (rette) vedkommende i tide faar underretning», jf dl § 175.
Forkynnelsen var dermed lovlig utført. Spørsmålet ble etter dette om skifteretten etter dl § 185 hadde plikt til å underrette styreformannen personlig om forkynnelsen.
Etter en totalvurdering fant lagmannsretten at skifteretten ikke hadde begått noen saksbehandlingsfeil ved å unnlate personlig meddelse etter § 185. Lagmannsretten la blant annet vekt på at konkursbegjæringen ikke kunne komme overraskende på selskapet, det var ingen omstendigheter som var egnet til å gi skifteretten inntrykk av at uteblivelsen skyldtes manglende kunnskap om konkursbegjæringen, og skifteretten ville ikke hatt noen større mulighet til å komme i kontakt med styreformannen i tide under hans lange fravær, enn det den ansatte C hadde. Det var da ikke grunnlag for å konstatere «lovlig forfall» til det rettsmøte der konkursbegjæringen ble behandlet.