Dommen ble avsagt under disens 26. november 2001 og innebar et annet resultat enn det Oslo byrett var kommet til. Administrerende direktør i et skippingselskap hadde påført selskapet 170 millioner i tap etter at han hadde drevet med omfattende valutahandal. Omfattende valutahandel var ikke forenlig med selskapets formål om å drive med «skipsfart og dermed beslektet virksomhet samt investeringer og deltakelse i andre selskaper». Direktøren ble avskjediget og dømt til fengsel i fem og et halvt år for blant annet grov økonomisk utroskap. Videre ble han for all fremtid fradømt retten til å utøve advokatvirksomhet samt fradømt for et tidsrom av fem år retten til å inneha ledende stilling eller styreverv i noe selskap. Videre ble han dømt til å betale rederiet erstatning. Revisors handlenorm – god revisorskikk. Lagmannsretten tok utgangspunkt i revisors oppgave etter aksjeloven (1976) § 10-7. Revisor skal i henhold til god revisorskikk granske selskapets årsoppgjør og regnskaper og behandlingen av dets anliggender for øvrig. Uttrykket «selskapets anliggender for øvrig» sikter særlig til forvaltningen av selskapet. Lagmannsretten kom til at selskapets valgte revisor hadde plikt til å foreta revisjon av formuesforvaltningen. Revisors aktsomhetsplikt Revisor er under utførelse av sitt arbeid pålagt en streng aktsomhetsnorm, jf den ulovfestetede uaktsomhetsansvar for profesjonsutøvere. Retten la til grunn at det til tross for en streng aktsomhetsnorm likevel er et spillerom for kritikkverdig adferd uten at enhver kritikkverdig handling kan danne grunnlag for erstatningsansvar. Hvorvidt en revisor har handlet uaktsomt eller med andre ord ikke har handlet slik man med rimelig kan forvente vurderes ut fra normen for god revisjonsskikk. Vurderingstemaet er her å vurdere revisor opp mot hva flertallet av andre alminnelig dyktige og ansvarsbevisste revisorer ville ha gjort i en tilsvarende situasjon. Brudd på god revisorskikk er i seg selv ikke grunnlag for erstatning idet revisors brudd på god revisorskikk må ha forårsaket er økonomisk tap for selskapet. Revisor burde ha orientere styret Revisor skulle ha orientert styret om administrerende direktørs utstrakte valutahandel. Revisor skulle med dette ikke ha slått seg til ro med at administrerende direktør gav utrykk for at han skulle trappe ned valutahandelen. Etter lagmannsrettens vurdering forelå det høsten 1993 så vidt mange indikasjoner på at det kunne foreligge uredelighet fra administrerende direktørs side at revisor burde ha reagert med en henvendelse til styret. Administrerende direktør hadde blant annet gitt revisor opplysninger vedrørende en pantsettelse som viste seg ikke å være riktig. Plikt til å se kritikkverdige forhold i sammenheng Etter en samlet vurdering av de kritikkverdige forhold fant retten under disens det naturlig å knytte erstatningsansvar til revisors uaktsomhet. Etter rettens flertallsoppfatning hadde ikke revisor vist evne til å se de ulike kritikkverdige forhold i sammenheng. Rettens tvil vedrørende revisors uaktsomhet knyttet seg i hovedsak til at styret etter alt å dømme var kjent med og innforstått med at det foregikk valutahandel i betydelig større grad enn ren sikringshandel. Utslagsgivende for flertallets konklusjon var at revisor ut fra aksjelovens system i visse situasjoner også har plikt til å gripe inn overfor styret hvis det forsømmer sine plikter. Ved siden av dette hadde revisor en langt mer detaljert kunnskap om direktørens valutahandel enn styret. Flertallet fant etter dette at revisors manglende reaksjon i form av å orientere styret var erstatningsrettslig uaktsomt. Rettens mindretall kom til at revisors opptreden ikke var brudd på god revisjonsskikk. Les hele dommen hos Lovdata.