Bobestyreren

1. Vilkårene for pågripelse og fremstilling for bobestyreren eller skifteretten,- og eventuelt fengslig forvaring, fremgår av konkursloven § 105 . Begjæring om slike tiltak bør vurderes bla i følgende praktiske tilfeller:

• Bobestyreren finner ikke, eller får ikke kontakt med skyldneren,
• Skyldneren møter ikke for bobestyreren eller skifteretten når det kreves for å gi opplysninger eller svare på spørsmål,
• Bobestyreren får ikke nødvendige opplysninger fra skyldneren,
• Skyldneren er i ferd med å fjerne regnskap, korrespondanse, inventar, varelager ol,
• Skyldneren innkasserer fordringer, påvirker vitner eller sletter spor etter virksomheten,
• Skyldneren er i ferd med å forlate landet.

2. Før bobestyreren begjærer pågripelse og eventuelt fengsling må det være gjort aktive forsøk på å finne skyldneren og få skyldneren til å møte og medvirke. Mer lemplige tiltak bør om mulig først være vurdert.

3. Dersom skyldneren ikke møter for bobestyreren kan det være aktuelt først å begjære bevisopptak etter konkursloven § 149 tredje ledd. Uteblir skyldneren, eller møter skyldneren for skifteretten uten å oppfylle sine medvirkningsplikter, er det aktuelt å vurdere begjæring om pågripelse og fengsling.

4. Skyldneren må ikke trues med pågripelse eller fengsling uten at vilkårene for slike tiltak antas å være til stede og det er aktuelt å fremsette begjæring.

5. Dersom vilkårene for pågripelse eller fengsling antas å være tilstede fremsetter bobestyreren begjæring for skifteretten. Bobestyreren kan samtidig sende kopi til skyldneren.

Det må være vurdert hvorvidt pågripelse er et hensiktsmessig og påkrevet tiltak, og om påregnlig arbeid og omkostninger totalt sett står i rimelig forhold til det som kan oppnås. Adgangen til å bestemme at fengslingsomkostninger skal belastes boet, jf fengselsloven § 61 , er etter det opplyste ikke benyttet.

6. Dersom begjæringen fremsettes utenfor et rettsmøte hvor skyldneren er tilstede, skal dette skje ved prosesskriv. Skyldnerens fnr og mulige oppholdssteder må opplyses.

Det må gjøres rede for årsaken til begjæringen, og det må gis tilstrekkelige faktiske opplysninger og rettslig begrunnelse til at retten kan vurdere om vilkårene er tilstede, og at tiltaket er påkrevet og ikke et uforholdsmessig eller et urimelig inngrep. Det må gå klart frem hva som er foretatt for å få skyldneren til å oppfylle sine plikter.

Det må angis telefon og telefaxnr mv hvor bobestyreren kan treffes i og etter kontortid og i helger. Dersom bobestyrer får fravær, må det fremgå hvem som svarer for saken i hans sted.

7. Begjæringen må fremsettes i tre eksemplarer.

8. Dersom det innen begjæringen er avgjort inntrer forhold eller fremkommer opplysninger av betydning for spørsmålet om pågripelse eller fengsling, må skifteretten straks varsles.

9. Etter at kjennelse om pågripelse er sendt politiet må bobestyreren meddele politiet nye opplysninger om oppholdssteder mv.

10. Melder skyldneren seg for bobestyreren etter at kjennelse om pågripelse eller fengsling er avsagt, må skifteretten og eventuelt politiet straks varsles. Det må klart angis hvorvidt pågripelse/fengsling i henhold til kjennelsen fortsatt er aktuelt eller bortfaller. Underretning må også straks foretas om det inntrer andre forhold som gjør pågripelse eller fengsling unødvendig eller uaktuell.

Skifteretten

11. Begjæringen bør søkes gjort kjent for skyldneren dersom det ikke foreligger forhold som tilsier at dette ikke bør gjøres, eller begjæringen bør behandles straks.

12. Meddeles begjæringen for skyldneren, bør det samtidig gis en kort frist for bemerkninger. Skyldneren bør pålegges å fremstille seg for bobestyreren innen fristen og oppfylle sine plikter / rette påklagde forhold.

Alternativt bør skifteretten vurdere om skyldneren skal innkalles til muntlig behandling av begjæringen, og eventuelt bevisopptak i samme forbindelse.

13. Dersom det har gått noen tid før skifteretten tar stilling til begjæringen, bør det etter omstendighetene gjøres henvendelse til bobestyreren for å undersøke om det foreligger noe nytt i forhold til skyldneren, og om begjæringen opprettholdes.

14. Skifteretten avgjør begjæringen ved kjennelse som kan påkjæres av skyldneren og bobestyreren.

15. Når skifteretten avsier sin kjennelse, må det vurderes om den aktuelle pågripelse og/eller fengsling og fremgangsmåten som er benyttet kan være i strid med vilkårene i Den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK). Det vises til Konkursrådets anbefaling: Om forholdet mellom Den europeiske menneskerettighetskonvensjon og konkursloven § 105.

16. Tar ikke skifteretten begjæringen til følge bør det vurderes hvorvidt det er grunnlag og behov for at det treffes andre tiltak.

17. Tar skifteretten begjæringen til følge uten at skyldneren har vært til stede i rettsmøtet, bør kjennelsen begrenses til pågripelse og fengslig forvaring inntil fremstilling for retten kan skje. Det bør i slike tilfeller settes en maksimumstid for fengsling på inntil tre dager.

Dersom det er besluttet fengsling for lengre tid uten at skyldneren var til stede, og det ikke er aktuelt med løslatelse, skal skifteretten av eget tiltak snarest mulig innkalle til muntlig forhandling til behandling av fengslingsspørsmålet, jf konkursloven § 105 fjerde ledd 2 pkt.

18. Er skyldneren til stede i rettsmøtet, bør det gis lengre fengslingsfrist, maksimalt tre uker uten ny fremstilling. Normalt bør det nok ikke fengsles i mer enn en - to uker av gangen.

19. Dersom det er aktuelt med fremstilling for skifteretten for fengsling, bør skifteretten vurdere om skyldneren bør ha advokatbistand. Etter omstendighetene bør bobestyreren bistå skyldneren med søknad om fri rettshjelp, om vilkårene for dette antas å være til stede.

Justisdepartementet har i Rundskriv G-73/96 om Fri rettshjelp, side 89, lagt til grunn at søknad om advokatbistand for skyldneren faller under de ordinære reglene om fri rettshjelp, og at det er Fylkesmannen som har kompetanse til å avgjøre en slik søknad. Departementet har gitt uttrykk for at det bør føres en liberal praksis forsåvidt gjelder innvilgelse av advokatbistand til rettsmøtet om fengsling, men dette er ikke ment å omfatte pågripelse.

20. Det bør bestemmes at også bobestyreren kan beslutte løslatelse.

Oversendelse til politiet

21. Skifteretten bør selv sende kjennelsen til politiet med de nødvendige redegjørelser og direktiver. Det bør anmodes om at politiet forkynner kjennelsen ved pågripelse.

22. Politiet bør anmodes om etterlysning og aktiv søking. Etterlysnings- og pågripelsesområde må angis. Likeledes hvorledes det skal forholdes om skyldneren påtreffes utenfor dette. Transport over lange avstander vil sjelden være aktuelt.

23. Det må angis hvem politiet skal varsle ved pågripelse, og hvorledes. Det bør normalt overlates til politiet å avgjøre om det er mest hensiktsmessig at bobestyreren oppsøker skyldneren i arresten, eller om skyldneren skal fremstilles hos bobestyreren.

24. Politiet må varsle bobestyrer ved pågripelse, også utenfor kontortid. Også skifteretten må varsles for avtale om eventuell fremstilling, om ikke løslatelse besluttes.

Fengslingsforlengelse

25. Dersom forlengelse av fengsling er aktuelt må bobestyreren sende begjæring til skifteretten i god tid før fengslingsfristen går ut. Begjæringen bør samtidig sendes fengselet til underretning for skyldneren.

Skifteretten bør selv avtale fremstillingen med politiet eller fengselet, bobestyreren og eventuelt skyldnerens advokat. Skyldneren har rett til å være tilstede. Bobestyreren skal møte ved rettsmøtet. Kjennelsen forkynnes for partene.

Løslatelse

26. Beslutning om løslatelse skal meddeles politiet umiddelbart. Dette kan gjøres skriftlig på stedet, pr telefax, eller på annen hensiktsmessig måte som politiet og fengselet aksepterer. Fattes beslutningen av bobestyreren skal skifteretten samtidig underrettes. Beslutter skifteretten løslatelse, må bobestyreren, politiet og eventuelt fengslet umiddelbart underrettes. Bobestyreren kan påkjære kjennelsen og begjære oppsettende virkning.

---

Sist oppdatert 3. des. 1998