Sak om rettsvern for enkle pengekrav omfattet av et factoringpant er tillatt fremmet for Høyesterett
Høyesteretts ankeutvalg besluttet 15. november 2019 at anke over Borgarting lagmannsretts dom 26. juni 2019 (LB-2018-66706) skal behandles i Høyesterett. Spørsmålet i saken er om fordringer omfattet av et factoringpant kan sikres rettsvern ved notifikasjon av debitor cessus. Ankeutvalget tillater anken over rettsanvendelsen fremmet. Anken over saksbehandlingen behandles ikke, jf. tvisteloven § 29-22 andre ledd, jf. § 30-3 første ledd.
Med henvisning til Rt-1989-1209 (Karmøy Montering) kom lagmannsretten til at den tidligere rettsvernsordning for factoringpant fortsatt var gjeldende etter innføringen av panteloven 1980. Denne ordningen bygger ikke på en anvendelse av pantelovens bestemmelser om pant i enkle pengekrav, jf. panteloven § 4-4 jf. § 4-5. Ordningen innebærer at debitor cessus må gis melding for det enkelte krav. Rettsvern kan ikke sikres ved forhåndsnotifikasjon av fremtidige krav. Lagmannsretten vurderte subsidiært om pantsettelsen hadde rettsvern etter pantelovens bestemmelser om pant i enkle pengekrav, jf. panteloven § 4-4 jf. § 4-5. Individualiseringskravene i panteloven § 4-4 første ledd 2. punktum var ikke oppfylt
Ankeutvalget beluttet samtidig at forhandlingene for Høyesterett begrenses slik at det foreløpig ikke forhandles om spørsmålet om meldingen som ble sendt 19. desember 2013, oppfyller de innholdsmessige kravene til rettsvernsmeldinger, jf. tvisteloven § 30-14 tredje ledd.