Salg av domener ved konkurs
Av Stud. jur Knut Rønningsbakk
Innholdsfortegnelse
1. DOMENERS TEKNISKE BETYDNING PÅ INTERNETT
2. DOMENER I BOBEHANDLINGEN
2.1. KONTROLL AV DOMENER
2.1.1. .NO DOMENER
2.1.1.1. Notoritet
2.1.1.2. Ett eller flere domener
2.1.1.3. Transaksjoner av domener før konkurs
2.1.2. ANDRE DOMENER
2.1.2.1. Generiske domener
2.1.2.2. Geografiske domener
2.1.3. ANDRE STRATEGIER FOR Å LETE OPP DOMENER
2.1.3.1. Regnskap
2.1.3.2. Internett leverandør
2.2. OPPSUMMERING
3. OMSTØTELSE ETTER DEKNINGSLOVENS KAP. 5
3.1. GENERELT OM OMSTØTELSE VED TRANSAKSJONER AV DOMENER
3.2. RETTIGHETER VED ET DOMENE
3.3. OMSTØTELSE AV TRANSAKSJONER AV DOMENER
3.3.1. GENERELT FORHOLD RUNDT DOMENER
3.3.2. PROFORMA EIERSKAP AV DOMENER
3.3.3. ”USEDVANLIGE BETALINGSMIDLER” ETTER DL. § 5-5
3.3.4. OND TRO ETTER DL. § 5-9
4. SALG AV DOMENER
4.1. VERDIEN AV ET DOMENENAVN
4.2. SALG AV DOMENET
1. Domeners tekniske betydning på Internett
Internett gjør det mulig å overføre data mellom to datamaskiner når de begge er koblet opp mot Internett. For at datamaskinene skal finne hverandre, må de ha et unikt navn eller adresse. På Internett er dette ordnet gjennom Internett Protokollen (IP), som er et numerisk adressesystem. Systemet er bygd opp med fire tall som går fra 0 til 255, med punktum mellom hvert tall, f.eks 129.240.148.34. Med andre ord finner datamaskiner hverandre på Internett ved hjelp av tall.
Når man skal lese en hjemmeside på Internett, så er det vanskelig å huske tallkombinasjoner på 4 tall. For å gjøre det lettere for brukerne å finne frem på Internett, lagde man Domain Name System (DNS). DNS gjør det mulig å finne frem til en bestemt datamaskin gjennom bokstavkombinasjoner eller alias, ved at den oversetter alias til en datamaskin til maskinenes IP-adresse. Dette aliaset av en bokstavkombinasjon er et domene.
Internettadressen til Det juridiske fakultet i Oslo er www.jus.uio.no. IP-adressen til denne Internettadressen er 129.240.14.17. Brukeren som skal finne frem til nevnte fakultet kan da velge om han skrive inn http://www.jus.uio.no eller http://129.240.148.34 DNS oversetter www.jus.uio.no til 129.240.148.34, og bruken av Internett blir mye lettere ved bruk av domener.
Toppdomener er det øverste nivået i DNS, og deles i generiske- og geografiske domener. Det generiske nivået bestod av toppdomenene .int, .edu, .gov, .mil, .net, .org og .com, hvor de tre sistnevnte kunne benyttes av privatpersoner og foretak. Det geografiske nivået er delt inn etter land, og Norge har toppdomenet .no. Nivået under toppdomenet er det alias et foretak eller en privatperson kan velge, og for Konkursrådet er domenet www.konkursradet.no. De som disponerer et domene kan også lage egne domener under sitt eget domene, og dette kalles sub-domener. I eksemplet ovenfor fra Det juridiske fakultet i Oslo er adressen på Internett www.jus.uio.no, hvor jus er subdomenet, uio er domenet til Universitetet i Oslo og no er toppdomenet i Norge.
Domener er meget sentrale for kommunikasjon på Internett, og et attraktivt domene kan ha betydelige verdier. For en mer inngående drøftelse av Internett og domener, anbefales Torjus Torjusens avhandling ”Beslag i domenenavn” og St meld nr 41 (1998-99) Om elektronisk handel og forretningsdrift.
Bruk av Internett som kommunikasjonsform har blitt mer normalt, og flere og flere foretak har et eller flere domener. I bobehandlingen vil dette medføre en del nye rutiner. Bobehandler bør undersøke hvor mange domener som foretaket eier, og søke å avhende disse for å få inn midler til boet hvis de er verdifulle. Enkelte domener har liten eller ingen verdi, og omkostningene kan fort overstige kostnaden med å realisere et domene.
For å opprettholde rettighetene til et domene, kreves en årlig avgift til den organisasjonen som har rettighetene til å administrere det enkelte toppdomene. NORID krever en årlig avgift på kr 100 for et .no domene, og denne avgiften blir oftest krevd gjennom en internettleverandør til en kostnad fra 200 til 400 kr. Er domenet av begrenset interesse for andre, for eksempel et sjeldent slektsnavn, kan det være fornuftig å abandonere domenet etter konkurslovens § 117b.
Med kontroll av domener menes i denne sammenhengen å sjekke antall domener et foretak har, og eventuelt transaksjoner av domener før konkurs. For norske foretak er det mest normalt å bruke .no domener, men det forekommer ofte at andre toppdomener som f.eks .com blir brukt.
NORID står for Norsk Registreringstjeneste for Internett Domenenavn og er en tjeneste som drives av UNINETT FAS AS. NORID administrerer registreringen av domenenavn under toppnivådomenet .no. Det er lett å undersøke eierskap til et .no domene, og dette blir drøftet nedenfor.
Om et firma er oppført med et domene i NORIDs Whois-database, gir det ingen garanti eller notoritet for et eierskap. Etter NORIDs Navnepolitikk for .no domenene (punkt 9. om endringsmeldinger), plikter man å melde fra om endringer av eierskap. Det er her viktig å undersøke så langt det er mulig om domenet er solgt.
2.1.1.2. Ett eller flere domener
Flere og flere foretak har i dag ett eller flere domener, og for .no er dette veldig enkelt å undersøke. NORID har en Whois-database hvor man kan søke på det aktuelle domenet, organisasjonsnummer, personer osv. Adressen til søk på .no domener er http://www.NORID.no/whois/. Det er med andre ord lett å søke opp domener.
Har bobehandler et domene til organisasjonen som er under behandling, er det lett å finne ut om det er registrert flere domener på aktuelle organisasjon. Man går først til NORIDs Whois-database, og skriver inn domenenavnet. Man får da opp organisasjonen med foretaksnummer og annen kontaktsinformasjon. Litt ned på denne siden har man en link som heter NORID Handle. Ved å klikke på den, får man opp alle de andre .no domenene som organisasjonen er oppfør med.
For å forklare dette nærmere, er Universitetet i Oslo brukt som eksempel. Universitetet i Oslo har domenet www.uio.no. Når man kommer inn på NORIDs side for Whois-databasen skriver man inn uio.no og søker på dette domenet. Litt ned på siden står det NORID Handle med linken UO2O-NORID. Når man har klikket på denne, får man opp alle andre domener som Universitetet i Oslo har registrert. Disse domenene er uio.no, nix.no, fuge.no, funmat.no, itu.no, studweb.no, universitetetioslo.no, universityofoslo.no, usit.no, holocaust.no, astrofestival.no og tyskressurs.no.
2.1.1.3. Transaksjoner av domener før konkurs
Ved mistanke om et domene er avhendet eller overført til en annen organisasjon før konkursen, bør man sjekke opp dette nærmere. Det bør også ringe en bjelle hvis et internettfirma eller et datafirma bare står oppført med et domene. Normalt har man flere domener for å generere trafikk, og det er normalt å ta både .no og .com domenet.
Det er to muligheter for å sjekke ut om det har vært noen transaksjoner av domener før konkurs. For det første er det mulig å undersøke til NORID. Kontaktinformasjon for NORID, finnes på siden http://www.NORID.no/kontakt.html. Den andre muligheten er å undersøke med internettleverandøren. Denne muligheten blir behandlet i nedenfor i punkt 2.1.3.2.
Med andre domener forstås generiske domener og geografiske domener, unntatt .no domener.
Generiske domener som er tilgjengelige for privatpersoner og foretak, er .com, .net, .org, .info og .biz. NORID henviser til VeriSign for å undersøke eierskap og kontaktinformasjon om generiske domener.
VeriSign har en Whois-database hvor det er mulig å sjekke opp hvem som står oppført som eier av generiske domener. I forhold til NORIDs Whosi-database er det ikke her mulig å få en oppføring av alle generiske domener organisasjonen har. Det blir derfor mer arbeidskrevende å undersøke slike domener.
Ved søk i Whois-databasen får man kontaktinformasjon og nederst i skjemaet står det oppført hvilken server som domenet ligger på. Man har med andre ord informasjon om hvem som er internettleverandør. Med dette kan man kontakte leverandøren for å sjekke om det har vært noen transaksjoner av domener ved dette foretaket. Som regel bruker man bare en internettleverandør.
Det er lurt å sjekke om et .no domene også står oppført som et generisk domene. Ved behandlingen av Enitel-konkursen, finner man domenet enitel.no. Ved å søke i VeriSigns Whois-database finner man at Enitel også har tatt de generiske domenene enitel.com , enitel.net og enitel.org. Disse domenene kan dermed selges for å få inn midler til bobehandlingen.
NORID har laget en side med oversiktsside over de som har kompetanse for tildeling av geografiske domener. Siden funner du på http://www.NORID.no/domreg.html. For norske foretak er det sjelden at man bruker noe annet enn .no domener eller generiske domener. Hvis det skulle være aktuelt finner man her ansvarlig myndighet som kan gi informasjon videre.
2.1.3. Andre strategier for å lete opp domener
Om man ikke finner noe i Whois-databasene som er nevnt ovenfor, kan man se i regnskapet eller høre med internettleverandøren.
Domener står ikke oppført i regnskapet. For å beholde et domene, må man betale en årlig avgift. Gjennom å følge disse betalingstransaksjonene, er det mulig å få kunnskap om hvem som er internettleverandør. Internettleverandøren kan gi informasjon om eventuelle domener som en organisasjon har vært i besittelse av.
Internett leverandøren blir også kalt ISP. ISP er forkortelsen for Internet Service Provider, og i begrepet ligger det primært at bedriften lever tjenester for tilgang på Internett. De fleste ISP-er tilbyr også serverleie, webhotell, domeneregistrering, osv. Man kan få kunnskap om internettleverandør enten gjennom daglig leder av foretaket som er under behandling, eller gjennom å ha kunnskap om et domene som foretaket eier.
Får man ikke opplysninger om internettleverandør fra konkursskyldneren, er det mulig å finne disse gjennom Whois-databasene som nevnt ovenfor. Informasjon om IP-adresse kan også fås gjennom Nslookup. Nslookup er et Unix basert program som krever litt IT-kompetanse for å anvende. Har man IT-ansvarlig i nærheten kan han sikkert hjelpe bobehandler med dette. Gjennom IP-adressen er det mulig å finne internettleverandøren, som vist med eksempelet nedenfor.
Hvis man i Nslookup slår opp på internettadressen til Konkursrådet, www.konkukrsradet.no, får man IP-adressen 195.159.1.4 Ved å skrive inn dette IP-nummeret i adressefeltet i nettleseren, kommer man frem til Powertech. Konkursrådet leier plass på en server til Powertech, også kalt webhotell, og om Konkursrådet var gjenstand for behandling kunne Powertech gitt informasjon om eventuelle andre domener.
Når man har funnet internettleverandøren, må man ta kontakt med vedkommende firma for å få informasjon om eventuell flere domener og eventuelle transaksjoner av domener før konkurs. Dette kan være vanskelig fordi man kan anvende leverandører fra hele verden.
Under kontroll av domener er det mye å ta tak i. I normaltilfellene er det nok å kontrollere forholdene rundt .no domener til NORID, og foreta en sjekk om det aktuelle domenet også er tatt for generiske domener i Whois-databasen til VeriSign. Se eksemplet med Enitel ovenfor i punkt 2.1.2.1 siste avsnitt.
3. Omstøtelse etter Dekningslovens Kap. 5
3.1. Generelt om omstøtelse ved transaksjoner av domener
I de fleste konkursbo er det sjelden mye verdier igjen til fordeling blant kreditorene. På landsbasis var det i 2000 ca 25 – 30 % av boene som ga dividender, og ca 5 – 10 % av alle konkursboer ga dividende til uprioriterte krav. Ved en planlagt avvikling er verdiene i et selskap som er konkurs ofte tatt ut, og det som er igjen har ofte liten eller ingen verdi. I konkurser i tradisjonelle bedrifter var det ofte en del kunst på veggene, og ved konkurs ble denne kunsten tatt ned fra veggene. Det var da ofte hvite flekker igjen på veggene, som ga indikasjon på at verdier var ført ut av boet før konkurs. Slike hvite flekker har man ikke med domener på Internett, men man har IP-protokollen. IP-protokollen inneholder alle IP-adressene, og det innebærer at alle domenene som har vært i bruk på Internett har vært innom dette registeret.
Dette gjelder imidlertid ikke alle domener. Det er også mulig å ”parkere” domener til internettleverandøren. Parkering av domener er normalt når formålet er å kjøpe opp domener for salg ved et senere tidspunkt.
3.2. Rettigheter ved et domene
Et domene er en eksklusiv rett til å bruke et navn på Internett. Det knytter seg ingen innmateriale rettigheter til et domene, og transaksjoner av domener omstøtes som andre formuesgoder, jfr. Dekningslovens (dl.) kap 5.
3.3. Omstøtelse av transaksjoner av domener
I og med at et domene anses som et vanlig formuesgode, trengs det ikke her noen fullstendig drøftelse av reglene i dl. kap. 5. I det følgende vil noen aktuelle tilfeller i forbindelse med konkurs bli behanldet, og for reglene i dl. § 5-5 og § 5-9 blir begge bestemmelsene drøftet i et eget avsnitt.
Avhendelser av domener før konkursbehandlingen kan omstøtes. Det samme gjelder kjøp av domener til overpris før konkurs. Et eksempel på dette er om firmaet som går konkurs kjøper et domene fra nærstående personer av driften for en kunstig høy pris, så trekker det klart i retning av å omstøte denne transaksjonen.
Personkretsen som bør undersøkes i forbindelse med overføring av verdier før konkurs, blir den samme som ellers ved konkursen. Selv om det ligger ett eller flere domener i konkursboet, fordrer dette ikke mer av bobehandler. Forskjellen ligger i strategien for å finne domenene som eventuelt er overdratt før konkurs.
3.3.2. Proforma eierskap av domener
I Norge var man sent ute med å tillate organisasjoner å registrere flere .no domener på samme foretaksnummer. Tidligere kunne et foretak kun registrere et domene, men endringen kom 15. februar 2001 hvor hvert foretak kunne registrere opp til 15 domener. Mer informasjon om NORIDs navnepolitikk fåes på http://www.NORID.no/navnepolitikk.html
I mange tilfeller er det interessant med flere domener. Strategien for å få flere domener før 15. februar 2001, var at sentrale personer i virksomheten registrerte seg som selvstendige næringsdrivende. Ved å gjøre dette fikk de et organisasjonsnummer som de kunne registrere et .no domene på. Dette domenet ble trukket inn i virksomheten og brukt av det aktuelle firmaet.
I forhold til omstøtelse, er det mye som taler for at domener til sentrale personer i den virksomheten som går konkurs bør omstøtes for få inn midler til boet. Om virksomheten som gikk konkurs hadde brukt mye ressurser på å markedsføre det aktuelle domenet for et produkt, vil domenet ha relativt høy verdi for næringsdrivende i samme bransje. Det vil derfor fort bli urimelig ovenfor kreditorene om slike domener kunne blitt holdt utenfor bobehandlingen. I slike tilfelle bør eierskapet til domenet omstøtes til konkursboet for dekning til kreditorene.
Et eksempel på dette forholdet. To personer etablerte et aksjeselskap for å drive en virksomhet på Internett, og registrerte domenet intenettbutikken.no. Underveis ønsket de også å starte en tjeneste for politisk debatt, og ønsket derfor å registrere domenet debattsiden.no. Før 15. februar 2001 kunne et firma bare ha et domene registrert, og dette problemet ble løst ved at den ene av de to registrerte seg som selvstendig næringsdrivende. Han kunne dermed kjøpe domenet debattsiden.no, og dette domenet ble brukt av aksjeselskapet. Tjenesten på debattsiden.no ble markedsført, og aksjeselskapet tok denne kostnaden. Debattsiden.no ble meget populær, mens internettbutikken.no gikk svært dårlig. Det hele endte med konkurs. I dette eksemplet ville det bli urimelig ovenfor aksjeselskapets kreditorer om eieren av debattsiden.no fikk beholde dette domenet.
3.3.3. ”usedvanlige betalingsmidler” etter dl. § 5-5
Hvis et domene er brukt som betalingsmiddel, skal det ikke mye til før det er å betrakte som et ”usedvanlig betalingsmiddel” etter dl. § 5-5.
Domener er sjelden et betalingsmiddel. Avhendelse av domener skjer oftest gjennom auksjoner. Auksjoner av domenenavn har i de siste årene vært svært utbredt. Å ta utgangspunkt i begrunnelsen for at domenet ble brukt som betalingsmiddel, er et viktig moment i den konkrete vurderingen som må foretas.
Enkelte foretak har mange domener som man har kjøpt i den hensikt å selge de med en gevinst. Bruk av slike domener til betaling kan godtas, men man skal her være varsom. Et sentralt moment er her verdsettelsen av domenet som er brukt som betalingsmiddel noenlunde tilsvarer antatt markedsverdi.
Blir et domene som er helt sentral i forretningsdriften brukt som betalingsmiddel, er det mye som taler for at disposisjonen skal omstøtes. Et eksempel på dette er hvis firmaet ”Naturprodukter” med domenet ”naturprodukter.no” anvender domenet som betalingsmiddel, og hele forretningsdriften skjer på Internett gjennom nevnte domene.
3.3.4. Ond tro etter dl. § 5-9
Vurderingen blir for domener som all annen omstøtelse etter dl. § 5-9. Begrunnelsen for en egen drøftelse på dette punktet, er de store variasjonene i verdien av et domene.
Formålet med bestemmelsen er å begrense en forfordeling blant fordringshaverne, ved at en med kunnskap om debitors økonomiske stilling utnytter dette ovenfor de andre fordringshaverne. Med den store variasjonen i verdsettelsen av domener, blir vurderingen strengere i forhold omstøtelse.
Det mest praktiske eksempelet er hvis den ene fordringshaveren presser debitor til å selge et attraktivt domene til seg selv for å sikre sitt krav. Hvis domenet f.eks er www.feriereiser.no, er det grunn til å tro at flere reisebyråer er interessert i å betale en del for dette domenet. Hvis fordringshaveren i dette eksempelet hadde kjøpt nevnte domenet for kr 5 000, og domenet muligens hadde gått for kr 20 – 30 000 på en auksjonsside for domener blir dette for urimelig ovenfor de andre fordringshaverne.
4.1. Verdien av et domenenavn
Verdsettelse av et domene er vanskelig. QXL som er Norges største nettauksjon, omsettes .no domener i gjennomsnitt for kr 2 til 3 000. Det høyeste verdien et .no domen har blitt omsatt for på auksjonsstedet er kr 50 000, i følge markedssjef Jørgen Nilsson. .Com domener har høyere verdi enn .no domener fordi det retter seg til et internasjonalt marked. Interessen har i den senere tid avtatt etter at de fleste som ønsker å drive virksomhet på Internett har fått de domenene de ønsker.
Konkursrådet vil i den nærmeste fremtid komme med en løsning for markedsføring og salg som bobestyrer kan benytte seg av ved realisering av konkursbo. Nærmere informasjon om tjenesten vil følge så snart det foreligger.