Ulik praksis tilsier endring i gjeldsordningsloven
Gjeldsordningsloven trådte i kraft 1. januar 1993. Dens formål er å avhjelpe økonomiske problemer i private hushold ved å gi privatpersoner med alvorlige gjeldsproblemer mulighet til å få kontroll med sin økonomi. Siden loven trådte i kraft har det vært innledet gjeldsforhandling i nærmere 15.000 saker, og mer enn 11.000 gjeldsordninger har kommet i stand.
Barne- og Familiedepartementet har sendt ut et høringsbrev om forslag til endringer i loven. Departementet påpeker i brevet at loven praktiseres ulikt på viktige områder. Dette gjelder blant annet spørsmål om når en skyldner er "varig ute av stand til å oppfylle sine forpliktelser" og når en gjeldsordning vil "virke støtende". Departementet ønsker i denne forbindelse å lovfeste hvilke momenter det skal legges vekt på. Departementet ønsker videre å presisere klarere at det kun er helt unntaksvis gjeldsordningsperioden skal ha lengre varighet enn 5 år.
Det pekes også på at offentlige kreditorer i enkelte tilfeller har stått i veien for gjeldsordninger som ellers ville kommet i stand. Det er derfor foreslått enkelte endringer som kan gjøre det lettere å få i stand gjeldsordning når skyldneren har forpliktelser overfor det offentlige. Det er likevel ikke foreslått endringer i regelverket om behandling av skatte- og avgiftskrav.
I høringsbrevet er det også foreslått en lovbestemmelse som presiserer at kommunene har plikt til å gi råd og veiledning til personer som har økonomiske problemer.
Det er foreslått at åpnet gjeldsforhandling skal være til hinder for åpning av konkurs. Departementet har også reist spørsmål om det bør innføres objektiv omstøtelse av disposisjoner som er foretatt kort tid før åpning av gjeldsforhandling etter mønster av dekningsloven kap. 5.
Høringsfristen er 1.mai 2000.
Les høringsnotatet.Les også Konkursrådets høringsuttalelse.
Clip art: Corel Gallery Magic.