Faktum i saken var at et aksjeselskap var utsatt for underslag fra daglig leder. De underslåtte midler gikk inn på et av daglig leders egne aksjeselskapers konti. Herfra ble pengene dels benyttet til å betale forskuddstrekk og arbeidsgiveravgift til Oslo kemnerkontor. Det betalende selskap ble tatt under konkursbehandling en stund etter betalingene. Selskapet som var utsatt for underslaget krevde midlene tilbakebetalt fra Oslo kemnerkontor, med den begrunnelse at det forelå grunnlag for vindikasjon. Det ble argumentert med at vindikasjon ikke kunne avskjæres i dette tilfellet, da det ikke var skjedd noe ekstinktivt godtroerv. Det var ingen omsetning som ble foregått ved betalingen til Oslo kemnerkontor. Det ble videre hevdet at det kunne reises spørsmål om forholdet kunne omfattes av heleribestemmelsen (strl. § 317), slik at mottaker av utbyttet fra en straffbar handling, ikke rettmessig kan beholde det mottatte uten å omfattes av heleribestemmelsen når han senere får kunnskap om den straffbare handling. Det ble blant annet vist til Rettstidende 1979, s. 1506 og Rettstidende 1991, s. 1352. Etter vel 10 måneders saksbehandling besluttet Skattedirektoratet etter en konkret helhetsvurdering å tilbakebetale pengene til det selskap som var utsatt for underslaget. Direktoratet uttaler i sin beslutning om tilbakebetaling: "Direktoratet har vurdert saken og anser at sakens rettslige stilling er uklar. Direktoratet har, uavhengig av sakens rettslige stilling, etter en konkret helhetsvurdering kommet til at Oslo Kemnerkontor bør tilbakebetale ......."