Konkurslovens § 125 gir anledning til å stadfeste akkord under konkurs. Det har i praksis vist seg å være en mangel at bestemmelsen ikke gir anledning til å stadfeste en gjeldsordning i henhold til gjeldsordningsloven, når det ikke er økonomisk mulig å oppnå minst 25% dividende som er nødvendig for å stadfeste en tvangsakkord.

Alternativet er i dag innstilling av bobehandlingen etter konkurslovens § 135 eller slutning etter konkurslovens § 128. Dette løser ikke noen problemer for den personlige skyldneren, idet vedkommende fortsatt vil hefte for restgjelden etter at bobehandlingen er avsluttet. De fleste har i dag ikke krefter til eller tiltak til å starte en prosess etter gjeldsordningsloven etter endt bobehandling. Samtidig hører mange skyldnere i denne gruppen med blant dem som har aller størst behov for en ordning etter gjeldsordningsloven. Etter Konkursrådets oppfatning burde det være anledning til å få stadfestet en gjeldsordning etter gjeldsordningslovens system som en avslutning på konkursbobehandlingen der gjeldsordningslovens vilkår foreligger. På denne måten kunne skyldneren få orden på sin fremtidige gjeld. Dette vil være av stor betydning for skyldnerens fremtidige velferd og for at vedkommende skal kunne komme i inntektsgivende arbeide igjen. Sannsynligvis vil også dette øke utsiktene til at kreditorene kan oppnå en delvis dekning av sine restkrav etter at bobehandlingen er avsluttet. Konkursrådet peker i denne sammenheng også på at det i flere land er vanlig at skyldnerens restgjeld bortfaller når bobehandlingen er avsluttet.

Konkursrådet foreslår at konkursloven endres slik at skyldneren gis anledning til å søke om gjeldsordning mens bobehandlingen pågår. Bobestyreren bør med tingrettens samtykke kunne opptre og godtgjøres som medhjelper etter gjeldsordningslovens § 2-4. Tingretten bør i disse tilfellene gis sideordnet myndighet med namsretten til å åpne gjeldsforhandling og stadfeste tvungen gjeldsordning. Ofte vil de aller fleste av de opplysningene som er nødvendige for å vurdere en gjeldsordning være fremskaffet i forbindelse med boarbeidet. Det vil i slike tilfeller kreve forholdsvis lite med ekstra ressurser om arbeidet føres helt frem til en gjeldsordning. En gjeldsordning etter gjeldsordningsloven bør kunne fastsettes både når bobehandlingen innstilles og når den avsluttes med utlodning. Gjeldsordning under konkurs forutsettes stadfestet på et så sent stadium av bobehandlingen at bobestyrers innberetning etter konkursloven § 120, evt. § 135, foreligger som bakgrunn for å vurdere om en gjeldsordning vil virke støtende etter gjeldsordningelovens § 1-3.

Forslaget kan gjennomføres ved at det tilføyes en ny § 126 A i konkursloven som gir tingretten den nødvendige kompetanse til å åpne gjeldsforhandling og stadfeste gjeldsordning etter gjeldsordningsloven. Gjeldsordningslovens § 1-2 siste ledd, som hindrer åpning av gjeldsforhandling eller stadfestelse av gjeldsordning under konkurs, må samtidig gis en tilføyelse om at tingretten har kompetanse til å samtykke i gjeldsforhandling eller gjeldsordning.