Som følge av nye aksjelover, er denne uttalelsen nå uaktuell.

Det følger av aksjeloven 1976 § 11-14, 4. ledd at Regnskapsregisteret skal varsle tingretten dersom årsoppgjøret ikke kommer inn etter nærmere fastsatte regler. Tingretten skal deretter tvangsavvikle selskapet etter aksjeloven 1976 § 13-2.

Er det besluttet frivillig avvikling av et aksjeselskap, har kreditorene en 6-måneders frist for å melde krav i selskapet etter aksjeloven 1976 § 13-8. Endelig gjennomføring av avviklingen kan ikke finne sted før denne fristen er ute, og det foreligger plikt til å sende inn årsoppgjør til Brønnøysundregistrene også i denne perioden. Brønnøysundregistrene har etablert den ordning at det ikke sendes melding til tingrettene om manglende årsoppgjør i selskaper som har meldt og fått godkjent oppløsning i Foretaksregisteret selv om de ikke sender inn årsoppgjør i avviklingsperioden.

Reglene om tvangsoppløsning ved manglende innsendelse av årsoppgjør til Regnskapsregisteret ble inntatt i aksjeloven av 1976. I begrunnelsen gitt i "Innstilling om lov om aksjeselskaper" av mars 1970 heter det på side 176:

"Det dreier seg om typiske sanksjonsregler som fortrinnsvis kan tenkes å få praktisk anvendelse på selskaper hvis virksomhet av en eller annen grunn ligger nede."

Reglene ble skjerpet ved lov av 20. juni 1992 nr. 37. Skjerpingen innebærer bl.a. at tvangsavviklingen skal skje etter reglene i konkursloven. I Ot.prp. nr 56 (1990-91) heter det bl.a. om begrunnelsen:

"I praksis viser det seg at mange selskaper unnlater å sende inn årsoppgjør og revisjonsberetning i overenstemmelse med aksjelovens regler. ...Den offentlighet omkring et selskaps virksomhet som aksjeloven tilsikter, blir derved i adskillig utstrekning illusorisk. ..Etter Finansdepartementets oppfatning er det derfor grunn til å innskjerpe plikten til å sende inn årsoppgjør og revisjonsberetning ved at sanksjonene mot unnlatelse gjøres mer effektive. ...Offentlighet omkring aksjeselskapenes årsoppgjør er et viktig middel for å skape sunne forhold i næringslivet. Ved at ulike tredjemannsgrupper gjennom årsoppgjør og revisjonsberetning kan gjøre seg kjent med den økonomiske situasjonen i selskapet, får de visse muligheter til å oppdage eventuelle økonomiske problemer. Disse kan gi kreditorene grunnlag for å treffe nødvendige forholdsegler for å sikre sine interesser, f. eks. ved å begjære selskapet konkurs dersom vilkårene for dette foreligger. ..."

Det vil i enkelte tilfeller være en betydelig risiko for unndragelse av midler i selskaper som avvikler sin virksomhet uten å sende inn siste årsberetning og revisjonsberetning til Regnskapsregisteret. På bakgrunn av reglenes formål mener Konkursrådet at også disse tilfellene bør meldes fra Brønnøysundregistrene til tingretten i medhold av aksjeloven 1976 § 11-14, 3. ledd i.f. Det er etter Konkursrådets oppfatning ikke grunn til å behandle slike selskaper annerledes enn andre selskaper som ikke har innsendt årsberetning og revisjonsberetning, jf også RG 1992 s. 714.