Konkursrådet har avgitt følgende uttalelse til Sosial- og helsedepartementet:

Konkursrådet viser til sin høringsuttalelse av 5. september 1996 og 1. april 1996 vedrørende endring av alkoholloven § 1-10.

Ved lovendringen ble konkursboers adgang til å drive konkursskyldnerens virksomhet videre på skyldnerens skjenkebevilling i en overgangsperiode på 3 måneder opphevet, jfr. alkoholloven § 1-10 tredje ledd. Samtidig ble reglene om 3 måneders overgangsperiode ved overdragelse endret til ikke å omfatte salg fra konkursboer.

Konkursrådet gikk i høringsrunden inn for at regelen om overgangsperiode burde opprettholdes.

I Ot. prp. nr 7 (1996-97) om endringer i alkoholloven pkt. 7.2.4, bemerker Sosial- og helsedepartementet følgende til Konkursrådets høringsuttalelse:

"Dagens regler om at konkursboet overtar retten til å selge eller skjenke alkohol etter bevillingshaverens konkurs, representerer reelt sett et unntak fra hovedregelen om at bevillinger er uoverdragelige. Bevillingen gjøres til et formuesgode som kan utnyttes av kreditorene. Det har aldri vært meningen med bevillingsordningen. I realiteten innebærer ordningen at andre enn de som er tildelt bevilling får anledning til å bruke den, uten nærmere vurdering og beslutning fra bevillingsmyndighetens side. Etter departementets mening har denne ordningen bidratt til de uryddige forholdene i bransjen. Som Konkursrådet påpeker, vil avskaffelsen av boets rett til å tre inn i bevillingen svekke kreditorenes dekningsmuligheter. Etter departementets mening må dette hensynet vike for behovet for å kunne styre og kontrollere alkoholomsetningen."

Konkursrådet er enig i at skjenkebevilling faller bort i forbindelse med en konkurs og at en slik regel kan bidra til at en del uønskede virksomheter ikke blir videreført. Vi er imidlertid uenige i at reglene om overgangsperiode skal være forskjellige i salgs- og konkurstilfellene.

Når skyldneren selv kan selge virksomheten til en kjøper som får tre måneders overgangsperiode, er det lite sammenheng i at skyldnerens rettsetterfølger, konkursboet, ikke kan selge med samme virkning.

Salg før konkursåpning vil i alminnelighet gi en bedre pris for virksomheten. Grunnen til dette er at kjøper får anledning til å videreføre virksomheten på den gamle skjenkebevillingen i en tre måneders overgangsperiode.

Når konkursboet ikke kan selge virksomheten på de samme vilkårene, vil den prisen konkursboet kan oppnå ofte bli lavere enn den prisen skyldneren kan oppnå ved salg før konkursåpningen. Konkursrådet mener dette er en uheldig effekt idet et salg organisert gjennom en offentlig oppnevnt bobestyrer vil være en mer betryggende ordning enn et salg i skyldnerens regi.

En av årsakene til at et salg i regi av konkursboet er å foretrekke, er at konkursboet utvilsomt vil være motivert til å oppnå en høyest mulig pris. Salg fra skyldneren kan derimot ha en del andre motiver.

Konkursrådet mener det neppe er avgjørende ut fra alkoholpolitiske hensyn, at det skilles mellom salg fra konkursboet og salg fra skyldneren før konkursåpning.

Regelen harmonerer også dårlig med serveringsloven av 13. juni 1997 nr 54 § 23 som gir boet anledning til å drive videre på skyldnerens serveringsbevilling. Dette vil i mange tilfeller ikke være interessant dersom boet ikke også har skjenkebevilling.

Konkursrådet mener at selv om regelen i alkoholloven § 1-10 tredje ledd er forholdsvis ny bør den vurderes på nytt.