Foranlediget av henvendelser fra en domstol og en bobestyrer vil Konkursrådet uttale:

GENERELT.

Offentlighetsprinsippet er en av grunnpilarene i rettspleien, og er nedfelt i EMK art 6 (1). EMK gjelder som norsk lov, jf menneskerettsloven § 2 nr 1. I tråd med dette tilstrebes i vårt samfunn størst mulig åpenhet, offentlighet og innsyn for allmennheten. Det kan foreligge plikt til å gi, og rett til å få informasjon. Kryssende hensyn kan imidlertid tilsi plikt til taushet og hemmelighold. Plikt til offentliggjøring eller taushet må ha hjemmel i lov. Rett til å gi eller få opplysninger og innsyn kan følge av lov, forskrift, sedvane eller allment aksepterte menneskeretter. Mellom disse ytterpunktene står man fritt til å avveie hensynene, og åpenhet og informasjon vil måtte bero på konkrete hensiktsmessighetsvurderinger hos den som besitter eller eier opplysninger og dokumenter. Kriteriene for slike skjønnsmessige avveininger er uklare og varierende. Det sentrale må være å veie hensynet til den enkelte og mulige skadevirkninger opp mot ønsket om åpenhet og behovet for informasjon i det enkelte tilfellet.

LOVGRUNNLAG

Konkursloven har ikke egne regler om offentlighet og innsyn for allmennheten. De alminnelige reglene om offentlighet i rettspleien gjelder. Disse ble endret ved lov 4/6 1999 og forskrift 6/7 2001. Endringene, med unntak for bestemmelsene om fotografering, filmopptak og berammingslister, trådte i kraft 1/9 2001. Det er gjort nærmere rede for reglene i Justisdepartementets rundskriv G-22/2001. Offentlighetsloven, som ble endret senest 15/12 2000, jf Justisdepartementets rundskriv G-8/2001, gjelder imidlertid ikke.

Rettsmøter er med få unntak offentlige, jf domstolloven §§ 124 flg. Rettsbøker fra åpne rettsmøter er offentlige, og enhver kan kreve utskrift, jf tvistemålsloven § 135 annet ledd og konkursloven § 149 første ledd. Retten til innsyn i rettsbøker og dokumenter for øvrig er regulert i § 135 første ledd. Parter har innsynsrett i de relevante saksdokumenter som beror i domstolen. Det samme har andre som har samtykke fra partene eller rettslig interesse. Bestemmelsene regulerer ikke spørsmål om innsyn i konkursboers dokumenter hos bobestyrer eller andre.

Taushetsplikten for boets organer og medhjelpere er begrenset til personlige forhold de får kjennskap til, jf konkursloven § 160. Personlige forhold omfatter f. eks opplysninger om skyldnerens helse, sinnstilstand, ekteskapelige og familiemessige forhold osv. Personlige forhold omfatter også visse økonomiske forhold. Det siktes her til for eksempel opplysninger om skyldnerens helse som danner grunnlag for trygd- og stønader, opplysninger om erstatningsutbetalinger til skyldneren på grunnlag av voldtekt m.v. Dessuten omfattes forhold som har karakter av drifts- eller forretningshemmeligheter, jfr konkursloven § 101, annet ledd og § 18, annet ledd. Taushetsplikten gjelder så langt de er forenlig med bobehandlingen, og forarbeidene gir uttrykk for at opplysninger om økonomiske forhold som er nødvendige for å få klarlagt insolvensen og skyldnerens økonomiske situasjon ikke er taushetsbelagt. Korresponderende bestemmelse om taushetsplikt for domstolen og dens medhjelpere finnes i domstolloven § 63a. Denne er videre, i det den også gjelder forretningshemmeligheter.

KONKURSBEGJÆRINGER

Det er intet forbud mot, men heller ikke plikt til, å opplyse om innkomne konkursbegjæringer før saken er berammet.

For at offentligheten skal kunne få benytte sin rettmessige adgang til å overvære rettsmøter, må det på forespørsel gis opplysninger om berammelser. Enhver skal på forespørsel om en bestemt sak gis opplysninger om tid og sted for rettsmøtet, selv om partenes navn ikke er oppgitt i berammingslisten, jf forskriften § 2.Det er svært begrensede opplysninger det er nødvendig å gi i den anledning, og det kan som hovedregel ikke være nødvendig å anonymisere.

Embeter som legger ut oversikter over berammede rettsmøter på internett, bør gjøre dette i anonymisert form. Enkelte embeter legger ut berammelseslister som inneholder navn på lukkede internettsider hvor pressen har tilgang ved hjelp av passord. Dette vil være overensstemmende med forskriften § 6, som enda ikke er satt i kraft. Hvis oversikter over dagens saker blir slått opp ved rettslokalet eller legges ut på rettens kontor, bør det stå navn på skyldneren, jf. forskriften § 3, som enda ikke er i kraft. Domstolene har også mulighet til å lage en intern og en ekstern berammelsesrapport. Anonymisering vil kunne gjøre retten til å velge saker man vil overvære illusorisk. Konkursrådet er kjent med at pressen ofte har avtaler med embetene om å få tilsendt lister over ukens berammelser. Det er praksis at disse listene ikke er anonymisert. Dette er i overensstemmelse med forskriften § 5, som enda ikke er satt i kraft.

Innsynsretten i dokumentene er imidlertid begrenset av tvistemålsloven § 135.

Hvorvidt det kan eller bør gis opplysninger om innkomne konkurssaker før de er berammet, er et vanskelig spørsmål. Hensett til at rettsmøte i de aller fleste sakene berammes meget raskt berører problemet et fåtall saker. Normalt vil innkomne konkursbegjæringer bli journalført samme dag eller dagen etter de innkom. Unntak gjelder ved manglende forskuddsinnbetaling av gebyr hvor det er krav om dette. Sakene vil som oftest bli berammet i løpet av 1-2 dager etter journalføring, men må det gis frist for retting av feil, kan det gå mer enn en uke før berammelse.

Før journalføring bør det ikke gis opplysninger, eller bekreftelse om at konkursbegjæring er mottatt. Saken kan bli ansett som ikke innkommet, jf tvistemålsloven § 170 annet ledd.

Spørsmålet blir om journalførte saker bør hemmeligholdes. Dette kan stille seg forskjellig for besvarelse av konkrete forespørsler og aktiv informasjon. Svaret kan avhenge av bakgrunnen for forespørselen og eventuelt grunnlaget for den offentlige interesse.

Offentlighet for opplysninger i sakjournalen ved domstolene er ikke omhandlet i prosess- eller domstollovgivningen eller forskriftene. Offentlighetsloven § 2 annet ledd, som gjør forvaltningens sakjornaler offentlige, gjelder ikke, jf § 1 tredje ledd.

Konkursrådet anbefaler at opplysning om konkursbegjæring ikke gjøres offentlig før saken er berammet. Det er normalt ikke noe behov for slik offentlighet, og det kan oppstå unødvendige skadevirkninger som ikke omfattes av konkursloven § 76 eller andre erstatningsregler. Unntak kan imidlertid tenkes for saker og sakskomplekser av stor offentlig interesse eller spørsmålet må antas å ha stor betydning for den som gjør henvendelsen. Under enhver omstendighet bør det på dette stadium kreves god begrunnelse før henvendelser besvares. Det må også tas hensyn til at konkursbegjæringer kan fremsettes i ren sjikanehensikt.

I rettsmøtet blir en rekke sentrale opplysninger fra konkursbegjæringen, andre dokumenter og forklaringer offentlige, men adgangen til dokumentinnsyn for øvrig begrenses av tvistemålsloven § 135. Kun rettsboken blir offentlig tilgjengelig og kan gis til alle som ønsker kopi. Enhver kan kreve den tilsendt, jf forskriften § 9, og den kan gjengis offentlig, jf domstolloven § 124.

Konkurskjennelser bør settes inn i særskilt mappe hvor pressen har innsyn, jf forskriften § 10. Rettsavgjørelser i konkursboer kan uten annonymisering legges ut på både åpne sider for allmennheten og på lukkede sider for pressen, jf forskriften § 11.

KONKURS ÅPNET

Kunngjøringen offentliggjør en rekke opplysninger. Disse kan suppleres av bobestyreren og tingretten.

I saker av stor allmenn interesse kan det være aktuelt med pressemelding eller annen form for bekjentgjørelse før kunngjøringen er innrykket.

Skiftesamlingen er et offentlig rettsmøte, og rettsboken fra den er offentlig. Bobestyreren gir ofte en omfattende redegjørelse, og viktige spørsmål kan bli tatt opp i skiftesamlingen som boets øverste organ, i full offentlighet, og enhver har rett til utskrift av rettsboken.

INNBERETNINGER

Innsynsretten for andre enn parter og dem med rettslig interesse, reguleres av tvml. § 135 annet ledd. Etter ordlyden omfatter innsynsretten bare rettsbøker, men av Tore Schei: Tvistemålsloven med kommentarer (2. utg. 1998) s. 461 flg. fremgår det at innsynsretten også gjelder andre avgjørelser som er utformet i særskilt skrift og vedlagt rettsboken etter tvml. § 126. Innberetninger og årsredegjørelser i konkursretten kan likestilles med avgjørelser og skrifter som vedlegges rettsboken. Bostyrets/bobestyrerens innberetninger til tingretten iht konkursloven §§ 120, 121 og 122 er offentlige med unntak for opplysninger om personlige forhold, jfr. kkl. § 160. Innberetningene sendes kreditorene og blir dermed publisert til en bred krets av personer, med mulighet for ytterligere spredning som ligger utenfor rettens kontroll. Det taler også for at det gis innsynsrett i innberetninger og årsredegjørelser.

Innberetningen skal sendes Konkursregisteret, jfr. konkursregisterforskr § 7 fjerde ledd og registreres og lagres der, jf forskr § 13. Det er bare den opplysningene gjelder, bobestyrere og en del offentlige myndigheter som kan få disse opplysningene fra Konkursregisteret, jfr. forskr § 10 tredje ledd.

Borevisors innberetning, som skal vedlegges bostyrets/bobestyrerens innberetning etter konkursloven § 120, annet ledd, er offentlig på samme måte som bostyrets/bobestyrers innberetning, i det også den skal sendes kreditorene, jf NOU 1972:20 side 195.

Under bobehandlingen er det ofte naturlig at bobestyreren gjør innberetninger tilgjengelig for offentligheten. Dette kan f eks gjøres ved kopier eller via internett. Bobestyrer må ta hensyn til taushetsplikt for personlige opplysninger, jfr. kkl. § 160.

Innberetning til påtalemyndigheten eller Kredittilsynet iht konkursloven § 122 a er ikke offentlige i samme grad. Hva angår innsyn og eventuelt offentliggjøring vil det måtte være opp til bobestyreren og eventuelt politiet/Kredittilsynet å vurdere de ulike hensyn opp mot hverandre. Offentliggjøring vil i noen tilfeller kunne skade etterforskningen. Generelle retningslinjer kan ikke gis.

Når bobehandlingen er avsluttet, er det neppe noe til hinder for at bobestyreren publiserer boinnberetninger til parter og andre med og uten rettslig interesse. Dette vil kunne medføre en del bry for bobestyrer og vedkommende må derfor kunne be om å få de reelle kostnader ved en slik tjeneste dekket av den som ber om innberetningen.

Konkursrådet mener likevel at vurderingen av om boinnberetninger skal utleveres etter boets avslutning vanligvis bør overlates til Konkursregisteret. Ettersom konkursregisterforskriften § 10 tredje ledd begrenser hvem som skal få utlevert boinnberetningen, bør det tas inn en bestemmelse om at den som har rettslig interesse eller aktverdig grunn kan få utlevert boinnberetningen, eventuelt mot betaling.

BOETS DOKUMENTER

Boets øvrige dokumenter tilhører eksklusivt boet. Boet er et annet rettssubjekt enn skyldneren. Skyldnerens rettigheter som part er det ikke naturlig å ta opp i denne uttalelsen.

Selv om konkursbehandling på mange måter er beslektet med offentlig forvaltning, gjelder ikke offentlighetsloven eller forvaltningsloven. Boet må likestilles med ethvert annet privat rettssubjekt. Særlig plikt for konkursbo til å gi opplysninger og svare på spørsmål eksisterer da ikke. Offentligheten har ingen rett til innsyn i boets ulike dokumenter. Heller ikke i bostyreprotokoller eller boregnskap mv. Offentlig myndighet har i utgangspunktet ikke noen særstilling hvis det ikke er hjemlet i lov.

Det forekommer ofte at bobestyrere får henvendelser om dokumentinnsikt eller anmodning om kopier av angitte dokumenter, både i anledning saker som angår boet og i anledning forhold som er boet uvedkommende. Bobestyreren behøver ikke imøtekomme slike henvendelser utover hva som eventuelt følger av mulig vitneplikt under søksmål. Hvis bobestyreren finner det ubetenkelig å bistå, kan det tas betalt for tjenesten.

OPPLYSNINGER FRA BOBESTYRER

Bobestyreren kan etter eget skjønn besvare spørsmål og gi offentlige orienteringer om boets anliggender, kun begrenset av taushetsplikten etter konkursloven § 160.

Utgangspunktet bør være at offentligheten i forsvarlig grad gis innblikk i bobehandlingen. Dette vil kunne forebygge mistillit og misforståelser vedrørende konkursbobehandlingen. Det må imidlertid være opp til bobestyreren å avveie de ulike hensyn som konkret gjør seg gjeldende.

Generelt kan sies at bobestyreren i sin skjønnsutøvelse mht innsyn og offentliggjøring må vurdere formålet med forespørselen opp mot mulige skadevirkninger for boet og skyldneren. Ikke minst gjelder dette hvis det bes om innsyn i anmeldte fordringer med henblikk på oppkjøp.

Tingretten har krav på fulle opplysninger om bobehandlingen, jf konkursloven § 121 if. Dette innebærer neppe at retten uten videre har krav på interne notater. Når opplysningene er meddelt retten får antageligvis tvistemålsloven § 135 tilsvarende anvendelse i forhold til parter og andre som har samtykke eller rettslig interesse.

ETTER BOBEHANDLINGENS AVSLUTNING

Bobestyrerens råderett over boets dokumenter og opplysninger om boet og bobehandlingen som bobestyreren sitter inne med, opphører ikke ved bobehandlingens avslutning. Bobestyreren har plikt til å oppbevare boets regnskap og dokumenter i 10 år.

Bobestyreren er fortsatt, innenfor de samme rammer, berettiget til å besvare spørsmål og gi innsyn. Noen plikt foreligger imidlertid ikke, og det må under enhver omstendighet foretas en avveining av de ulike behov og interesser. Det må kunne tas betaling for slike tjenester, hvis det ikke dreier seg om påregnlige forespørsler i forbindelse med boavslutningen som det har vært tatt høyde for ved tingrettens salærfastsettelse.