Innledning

I aksjelovene av 13. juni 1997 nr. 44 og 45 (asl/asal) kapittel 3/II er gitt regler vedrørende handleplikt ved betydelig tap av egenkapital (nedenfor kalt "handlepliktreglene"). Reglene vil til dels omfatte situasjoner som også vil kunne rammes som brudd på plikten til å begjære oppbud, jf strl. § 283a, første ledd nr. 2. Denne uttalelse er begrenset til å gjelde de tilfelle hvor det kan være grunnlag for strafferettslig forfølgning etter begge regelsett.

Konkursrådet anser det viktig at regler som fokuserer på plikten til å iverksette nødvendige tiltak når en virksomhet går med tap som truer selskapets soliditet håndheves på en hensiktsmessig og konsekvent måte. Dersom virksomheter som går med tap treffer adekvate tiltak på et tidlig tidspunkt, vil antallet konkurser kunne reduseres. I de tilfelle hvor det ikke er grunnlag for videre drift, vil en avvikling på et tidlig tidspunkt redusere kreditorenes tapsrisiko.

Konkursrådets tar utgangspunkt i at strl. § 283a, første ledd nr. 2 relativt ofte omfattes av de antatt straffbare forhold som bostyrer oversender påtalemyndigheten i forbindelse med konkurs. Antallet tiltaler og domfellelser etter denne bestemmelse er imidlertid lite, hvilket i hovedsak antas å skyldes de bevisproblemer påtalemyndigheten står overfor med hensyn til så vel objektive som subjektive straffbarhetsvilkår.

Strl. § 283a, første ledd nr. 2 tar sikte på å beskytte kreditorene mot (ytterligere) tap, i en situasjon hvor debitor allerede er insolvent og hvor det ikke er utsikt til å kunne dekke kreditorene innen rimelig tid. Handelpliktreglene kommer til anvendelse forut for insolvenstidspunktet, og tar således også sikte på å beskytte selskapsinteressene, først og fremst eventuelle minoritetsinteresser. I de tilfelle hvor selskapet allerede er insolvent, vil også disse regler i realiteten bare beskytte kreditorene.

Handlepliktreglene innebærer en skjerpelse av styrets plikter på dette området i forhold til aksjeloven av 1976, jf denne lov § 11-12, fjerde ledd. Styrets plikter var her knyttet til fremleggelsen av årsberetningen, og kom til anvendelse dersom 2/3 av aksjekapitalen var tapt. De nye regler innebærer at styret må vie selskapets egenkapitalsituasjon en mer kontinuerlig oppmerksomhet (Ot. prp nr 23 (1996-97) side 55). Reglene må ses i sammenheng med reglene om styrets forvaltnings- og tilsynsansvar, jf asl/asal §§ 6-12 og 6-13. Etter disse regler skal styret "i nødvendig utstrekning" fastsette planer og budsjetter for selskapets virksomhet, og det skal holde seg orientert om dets økonomiske stilling.

Kort om reglene

Asl. § 3-4 inneholder en generell standard om at selskapet til enhver tid skal ha en egenkapital som er "forsvarlig" ut fra den virksomhet som drives. Av sentral betydning for vurderingen av hva som skal anses som forsvarlig egenkapital, vil være hvilken risiko som knytter seg til virksomheten.

Asl. § 3-5 bestemmer at dersom det må "antas" at egenkapitalen er lavere enn forsvarlig, eventuelt at egenkapitalen antas å være mindre enn halvparten av aksjekapitalen (jf første ledd, siste punktum), skal styret

1) straks behandle saken,
2) innen rimelig tid innkalle generalforsamlingen,
3) gi generalforsamlingen en redegjørelse for selskapets økonomiske stilling, og
4) foreslå tiltak som vil gi selskapet en forsvarlig egenkapital, eller
5) hvis styret ikke finner grunnlag for å foreslå tiltak som nevnt, eller slike tiltak ikke lar seg gjennomføre, foreslå selskapet oppløst.

Bestemmelsen inneholder således en rekke konkrete handleplikter, som det normalt må antas å være enkelt å bringe på det rene om er gjennomført.

Hvorvidt selskapet på det aktuelle tidspunkt hadde lavere egenkapital enn forsvarlig, ut fra virksomhetens omfang og risiko, vil kunne være et vanskelig bevistema. I de tilfelle hvor selskapet senere har gått konkurs, antas imidlertid alternativet i første ledd, siste punktum å være det mest aktuelle i forhold til strafferettslig forfølgning. I de fleste konkurser vil selskapets egenkapital være tapt lang tid forut for konkursåpningen, og det vil formentlig i de fleste tilfelle være tilstrekkelig å knytte handleplikten til et tidspunkt hvor egenkapitalen utvilsomt er tapt. Dette vil medføre et betydelig enklere bevistema enn bevistemaene i strl. § 283a, første ledd nr.2, herunder kravet om insolvens.

Overtredelse av handlepliktreglene er straffbart etter asl. § 19-1, som rammer forsettlig eller uaktsom overtredelse av lovens bestemmelser. Strafferammen er bøter, eller under skjerpede forhold fengsel i inntil 1 år. Overtredelse av handlepliktreglene i tilfelle hvor selskapet (i alle fall) er insuffisient og senere går konkurs, antas etter Konkursrådets oppfatning som utgangspunkt å ville tilfredsstille vilkåret om skjerpede forhold.

Foreldelsesfristen for adgang til å reise straffesak er 5 år, jf asl. § 19-1, tredje ledd. Ved overtredelse av de aktuelle bestemmelser, vil foreldelsesfristen først begynne å løpe på det tidspunkt handleplikten bortfaller. I et tilfelle som skissert ovenfor, vil dette innebære at foreldelsesfristen begynner å løpe ved konkursåpningen.

Vurdering

Etter Konkursrådets oppfatning, taler mye for at handlepliktreglene i mange tilfelle bør erstatte strl § 283a, første ledd nr. 2, slik at straff etter denne bestemmelse reserveres for de groveste - og bevismessig klareste - tilfeller. Det forhold at bevistemaene i handlepliktreglene er så vidt mye enklere, tilsier at politiet - utenfor de forannevnte tilfeller - ikke bør etterforske mulige overtredelser av § 283a, når det er grunnlag for å etterforske overtredelse av handlepliktreglene. Dette vil formentlig spare etterforskningsressurser for politiet, og vil trolig også kunne medføre kortere saksbehandlingstid.

Dersom straff for overtredelse av handlepliktreglene skal få tilstrekkelig preventiv effekt, må imidlertid reaksjonene være adekvate. Konkursrådets antar at en normal reaksjon ved første gangs overtredelse under skjerpede forhold vil være betinget fengsel og bot, hvilket antas å tilsvare reaksjonen for overtredelse av § 283a, første ledd nr. 2.

For bostyrerne antas en håndhevelsespraksis i tråd med ovenstående neppe å medføre særlige endringer i forhold til dagens situasjon. Den viktigste dokumentasjon for å belyse hvorvidt handlepliktreglene er overholdt, som antas å være regnskapene, samt styre- og generalforsamlingsprotokollene, innhentes regelmessig også i dag.

Det vil for bostyrer formentlig være relativt enkelt å konstatere at det i alle fall må "antas" å foreligge overtredelse av handlepliktreglene, jf kkl. § 122a, første ledd og § 120, første ledd nr. 5. I slike tilfelle vil det for bostyreren - dersom politiet forholder seg som beskrevet ovenfor - sjelden være grunn til å foreta inngående undersøkelser i forhold til mulig overtredelse av strl. § 283a, første ledd nr. 2.

Anbefaling

Konkursrådet anbefaler at brudd på handlepliktreglene i aksjelovenes § 3-5 håndheves i samsvar med ovenstående.